Idéer til arbeid med ord og begreper i undervisningen.

spill2

Vi kan ikke ta for gitt at ord vi bruker i undervisningen er kjent for alle elever. Det er en fordel om alle har en felles forståelse av et ord før du skal bruke det som utgangspunkt for en oppgave eller en diskusjon. Forslagene til aktiviteter under bidrar til at elever kan være med i faglige diskusjoner om ord og begreper. Det kan gjøre elevene mer komfortable med å bruke fagord og få betydning for deres evne til å uttrykke seg presist i faget. Nedenfor finner du begrepskort knyttet til hvert av temaene. Last ned begrepskortene og skriv dem ut (helst tosidig utskrift). Begrepskortene finnes i to varianter og kan brukes på ulike måter. Øvelsene er lagt opp slik at alle får mulighet til å delta i samtalen. Mange av fagbegrepene som presenteres på nettstedet har ulike og omdiskuterte definisjoner. Forklaringene på begrepskortene er kun forslag til korte definisjoner som med fordel kan diskuteres og utdypes. Definisjonene fra begrepskortene med referanser er samlet i to ordlister som kan lastes ned fra denne siden. Referansene er også oppgitt nederst på siden.

Begrepskort til: Gjett ordet, Tre løgner og en sannhet og Sammenheng mellom begreper.

Last ned begrepskort med definisjoner for tema identitet.

Last ned kort med begrep og forklaring på samme kort.

Last ned begrepskort med separate definisjoner

Last ned kort med begrep og forklaring på samme kort



Del klassen inn i grupper. Hver gruppe får ett sett med begrepskort. Den som begynner, trekker et kort med et begrep og en forklaring. Eleven skal prøve å forklare ordet for de andre på gruppa uten å bruke selve ordet. De andre gjetter hvilket ord som står på kortet. 

En gruppe elever utgjør et panel som skal legge fram ulike forklaringer av et og samme ord. Kun en av forklaringene er riktig. De andre elevene må forsøke å finne ut hva som er fleip og hva som er fakta.

Velg noen få begrepskort som er relevante for tema. Elevene samarbeider i små grupper om å finne sammenhengen mellom ordene. De kan for eksempel lage et tankekart, skrive setninger som inneholder begrepene eller tegne en figur. Så deler elevene idéene sine med resten av klassen, og forklarer sammenhengen de har kommet fram til.


Begrepskort til:
Lag definisjon i fellesskap, Koble ord og forklaring og Loop-kort

Last ned begrepskort med separate definisjoner

Last ned kort med begrep og forklaring på hver sine kort.

Last ned begrepskort med separate definisjoner

Last ned kort med begrep og forklaring på hver sine kort


Del elevene inn i grupper. En elev trekker et kort og sier ordet som står på kortet. For eksempel identitet. Ut fra dette ordet skal alle på gruppa komme med forslag til definisjoner. Gruppa diskuterer seg i fellesskap fram til en felles definisjon som de skriver ned og presenterer for resten av klassen til slutt.

Last ned begrepskortene. På halvparten av kortene står det kun et begrep, på den andre halvparten står det forklaringer. Del klassen i to. Den ene halvparten får kort med ord, den andre halvparten kort med forklaringer. Elevene skal gå rundt i klassen og prøve å finne en partner som har samme ord som en selv uten å vise fram kortene.

Begrepskortene med tilhørende definisjoner kan brukes som loopkort. Gi elevene to kort hver, én definisjon og ett begrep (skal ikke passe sammen). La en av elevene begynne med å si sitt begrep. Den som har definisjonen som hører til fortsetter.


Påstander om det typisk norske

Last ned kort med påstander (gjerne tosidig utskrift)

Last ned kort med påstander (gjerne tosidig utskrift)


Se gjerne filmen Typisk norsk? før dere gjør øvelsen. Del klassen inn i mindre grupper og bruk kortene med påstander til å diskutere hva som er typisk norsk. En på gruppa plukker opp et kort med en påstand, for eksempel: Det er typisk norsk å gå på tur. Påstanden er utgangspunktet for en diskusjon. Er dette virkelig typisk norsk? Kjenner dere dere igjen i påstanden? Liker alle nordmenn å gå på tur? Hvorfor tror dere dette oppfattes som typisk norsk? Er det bare i Norge man går på tur? Neste påstand kan for eksempel være: Det er typisk norsk å være nasjonalistisk. Er dere enige/uenige i denne påstanden? Hvorfor/hvorfor ikke?


Dominobrikker som kobler sammen begreper knyttet til norsk rom


-Klipp ut dominobrikkene (hver brikke består av to ulike begreper).
-Gå sammen i grupper på 3-4 elever.
-Legg dominobrikkene i en haug med teksten ned.
-Trekk først fem dominobrikker hver fra haugen.
-Trekk så en dominobrikke fra haugen som dere legger midt på bordet med teksten opp.
-Etter tur legger deltakerne en dominobrikke på bordet slik at ett begrep på brikken blir liggende inntil ett begrep på en av brikkene på bordet.
-Den som legger ned en brikke, må forklare hvilken sammenheng det er mellom de to begrepene som blir liggende inntil hverandre. For eksempel slik: “Jeg legger Porrajamos inntil Konsentrasjonsleir fordi Porrajamos er betegnelsen på utryddelse av rom i konsentrasjonsleirene.”
-Man kan ikke dikte opp sammenhenger som man vet ikke er riktige. Ved tvil eller uenighet kan man for eksempel spørre læreren eller bruke oppslagsverk.
-Når man har lagt ned en brikke, trekker man en ny fra haugen og legger den foran seg, slik at man alltid har fem brikker liggende på bordet.
-Dersom du ikke klarer å koble noen av begrepene på bordet med de du har foran deg, står du over en runde.
-Fortsett til alle brikkene er brukt opp eller til ingen kan legge flere brikker.

(Instruksjonen til spillet er hentet fra undervisningsopplegg ved HL-senteret. Opplegget til HL-senteret omhandler holocaust og andre verdenskrig.)


 

Flere ideer


Elevene får utdelt gule lapper / man kan eventuelt bruke wiki.
• Aktuelle begreper, slik som for eksempel fornorskning, nasjonalisme, nasjonalstat, kvener/norskfinner skrives på tavla.
• Individuelt: Elevene skriver disse begrepene øverst på hver sin gule lapp / eventuelt noterer de digitalt. De blir bedt om å tenke seg litt om og skrive alt de assosierer med begrepene ned på de gule lappene – ingenting er dumt. Det viktige er å hente fram bakgrunnskunnskaper.
• Grupper: Her er det en stor fordel om læreren bestemmer gruppesammensetningen. For at elever som har manglende forkunnskaper om norsk historie og samfunnsliv skal få utbytte av denne økten, bør de sitte sammen med elever som kan mer enn dem. I gruppene diskuteres begrepene som står på tavla, og hver gruppe blir enige om noen stikkord som de mener er de mest sentrale for hvert av begrepene. Stikkordene skrives på et ark eller gule lapper / eventuelt digitalt.
• Hele klassen: Læreren samler inn stikkordene, og disse danner utgangspunktet for et tankekart som elevene i fellesskap har funnet fram til.
Gjennom denne øvelsen kan læreren få god oversikt over hva elevene har og mangler av nødvendig førforståelse og tilpasse den videre undervisningen deretter. I tillegg kan han/hun korrigere eventuelle misforståelser før selve arbeidet med temaet starter.

Enkel strategi som ikke krever forberedelse. Strategien gir gode muligheter for repetisjon og praktisering av språket. Læreren ber elevene tenke individuelt på et et spørsmål eller en ide, deretter diskuterer de med en partner, deler med et annet par og eventuelt med hele klassen.

Definisjonene er hentet fra

Aksnes, M. (2016, 06 09). Hva er identitet? Hentet fra NDLA: http://ndla.no/nb/node/65716

Dahl, Ø., & Befring, E. (2016, 06 09). Fordommer. Hentet fra NDLA : http://ndla.no/nb/node/52885

Eriksen, T. H. (1994). Kulturelle veikryss: Essays om kreolisering. Universitetsforlaget.

Eriksen, T. H. (1998). Små steder – store spørsmål: Innføring i sosialantropologi. Universitetsforlaget.

Eriksen, T. H. (2011, 10 18). Etnisitet. Hentet fra HL-senteret. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.: http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/livssyn/etnisitet/etnisitet.html

Folkemord.no. (2016, 06 09). Umenneskeliggjøring. Hentet fra Folkemord.no : http://www.folkemord.no/Om_folkemord/Folkemord/5196

Gaski, H. (2009, 02 14). fornorsking. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/fornorsking

Grønlid, G. N., & Hårberg, G. B. (2016, 06 09). Hva er rasisme? Hentet fra NDLA: http://ndla.no/nb/node/2814

Ikdahl, I. (2016, 04 07). diskriminering. Hentet fra Store norske leksikon : https://snl.no/diskriminering

Merkur. (2016, 06 09). Hva er kultur? Hentet fra merkur4.cappelendamm.no: http://merkur4.cappelendamm.no/c394091/merkurmodul/vis.html?tid=394119

Røde Kors. (2016, 06 09). Menneskeverd. Hentet fra Rødekors.no: https://www.rodekors.no/vart-arbeid/folkerett/nkr/kap-1-menneskeverd/

SNL, & Simonsen, K. (2015, 04 29). antisemittisme. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/antisemittisme

snl.no. (2012, 02 10). stereotypi – psykologi. Hentet fra Store norske leksikon : https://snl.no/stereotypi/psykologi

snl.no. (2015, 02 24). identitet. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/identitet

Sommerfeldt, A. (2014, 10 30). etnisk gruppe. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/etnisk_gruppe

Språkrådet, & UiO. (2016, 06 09). majoritet. Hentet fra Bokmålsordboka/Nynorskordboka: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+majoritet&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge

Språkrådet, & UiO. (2016, 06 09). roller. Hentet fra Bokmålsordboka/Nynorskordboka: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=roller&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge

Strand, V. B. (2016, 04 13). direkte diskriminering. Hentet fra Store norske leksikon : https://snl.no/direkte_diskriminering

Strand, V. B. (2016, 04 06). indirekte diskriminering. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/indirekte_diskriminering

Wæhle, E. (2014, 10 30). assimilering. Hentet fra Store norske leksikon.

Wæhle, E. (2015, 10 06). minoritet . Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/minoritet