Hva forteller arkivene om skogfinnene?

Historie etter VG2

finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger

bruke digitale verktøy til å hente informasjon fra ulike medier og vurdere

 

Oppgaven til elevene – skriv et kapittel i historieboka

Skriv et kapittel om skogfinnene i en historiebok. Bruk kildene dere har jobbet med som utgangspunkt. Tenk deg at teksten skal publiseres i en lærebok. Læreren er ansvarlig utgiver og vurderer tekstene underveis i prosessen. For å nå fram til et ferdig produkt, er det nødvendig å samarbeide gjennom hele prosessen.

Opplegget skal tilpasses elevgruppa og lokalmiljøet og ta utgangspunkt i den enkelte elevens bakgrunn, forutsetninger og behov.
 
Dersom det er elever i klassen med bakgrunn i en av de nasjonale minoritetene, må læreren ha kjennskap til elevens og familiens eget forhold til dette. Noen ønsker ikke fokus på at de tilhører en minoritet, andre vil gjerne fortelle om det. Mange er stolte over å ha bakgrunn i minoriteten, men kan være forsiktige med å vise sin identitet utad. Det kan være viktig å være klar over at det kan være elever i klassen fra de nasjonale minoritetene uten at du som lærer vet det.
 
Majoritetssamfunnets betraktninger kan være med på å opprettholde et fastlåst bilde av minoriteten. Det er viktig å være oppmerksom på at variasjoner innenfor en og samme minoritetsgruppe er like stor som ellers i majoritetsbefolkningen, og at det er ulike måter å se både historie og nåtid på. Det er derfor viktig at læreren har en dialog med eleven og foreldrene om innholdet i opplegget. Det kan være lurt å tenke gjennom hvordan elever og foreldre kan gi innspill til oppleggene uten å fortelle om sin bakgrunn. Læreren kan f.eks. åpne for mulighet til å gi innspill anonymt eller direkte gjennom informasjon til foreldre og elever i ukeplanene.
 
Opplegget er knyttet til historiske forhold. Det er viktig at læreren tydeliggjør historien om de nasjonale minoritetene som del av en felles norsk historie. Videre er det vesentlig å fokusere på at historien endrer seg, og at nåsituasjonen ser annerledes ut for alle, også de nasjonale minoritetene.
 
På Utdanningsdirektoratetes nettsider kan du lese mer til hva det er lurt å tenke over dersom du har elever fra nasjonale minoriteter. Våre nasjonale minoriteter 2014.


Illustrasjon: Daniel Egeland

Illustrasjon: Daniel Egeland

Undervisningsopplegget skal gi elevene kunnskaper om forskjellig historisk materiale, og hvordan dette kan hjelpe oss til å forstå historien.
 
Opplegget forutsetter at elevene har noe kunnskap fra før om samfunnet i Norge fra ca. 1500 til ca. 1800. Elevene skal tilegne seg kunnskaper om og kunne presentere hovedtrekk ved historien til den nasjonale minoriteten skogfinnene på 16-, 17- og 1800-tallet. De skal i arbeidet vurdere hvordan finnemanntallet, tingbøker og annet historisk materiale kan være nyttig i ulike historiske framstillinger samt bruke utvalgte kilder i egne historiske framstillinger og utvise kildekritikk.
 
Elevene bør arbeide grundig med sentrale begreper og kildekritikk før de går i gang med å skrive.

Teksten skal omhandle skogfinnene og deres historie. Betegnelsen skogfinner brukes i dag om etterkommerne etter finner som utvandret til Sverige fra slutten av 1500-tallet og videre til det sørøstlige Norge fra 1640-årene. De mest karakteristiske trekkene ved skogfinsk kultur er språket, byggeskikken og jordbruksteknikken (Nesholen, 2010).

Som en introduksjon kan du bruke denne prezi-presentasjonen om de nasjonale minoritetene i dokumentene, med forklaringer til læreren for hvert av bildene.

Som en introduksjon kan du bruke denne prezi-presentasjonen om de nasjonale minoritetene i dokumentene, med forklaringer til læreren for hvert av bildene. Her presenteres alle de nasjonale minoritetene i ulike kilder som folketellinger, finnemanntallet, kirkebøker, pass, gamle foto og statlige dokumenter. Du kan vise hele presentasjonen om de nasjonale minoritetene eller hente fram de seks første bildene, samt bildene som omhandler skogfinnene spesielt.

Presentasjonen i PDF med bakgrunnsinformasjon til læreren finner du her.

Mer bakgrunnsstoff om skogfinnene finner du her.

Her vil elevene finne ulike kilder som kan være med å gi et bilde av skogfinnenes historie i Norge, samt oppgaver som de gjerne kan gjøre i fellesskap.

Variant

Hvis dere vil jobbe med oppgaven knyttet til flere av de nasjonale minoritetene, kan dere f.eks. bruke disse kildene som utgangspunkt:

eller Kvener/norskfinner og fornorskingspolitikken


Historiske kilder gir kunnskap og liv til det som har skjedd tidligere. Oppgaven knyttes til historiske kilder, og det er nødvendig at elevene har kunnskap om arbeid med denne type kilder før de går i gang. Hva er det viktig å huske på når man gransker fortida? Historiker, Johanne Bergkvist, gir en kort innføring i hvordan hun går fram i sin tilnærming til historisk forskning.

Finnemanntallet (1686) er et relativt detaljert manntall over alle finner som oppholdt seg i Norge.
Manntallet skulle inneholde detaljerte opplysninger om finnenes navn, bosted, om de betalte landskyld for brukene sine, hvorvidt de søkte ting og kirke, drev svedjebruk og generelt hvordan de skikket seg og forholdt seg til allmuen (Johansen, 2014).

En innfallsvinkel til arbeid med denne kilden kan være å ta utgangspunkt i en historisk person. Animasjonsfilmen Mattis brev starter med at Mattis finner et gammelt skjøte som forteller at Henrik Vap(uinnen) hadde fått tillatelse av fogden til å bosette seg i Midtskogberget. Henrik Vap og Midtskogberget finner vi igjen i utdraget fra Finnemanntallet (s 107-108, punkt 3). Filmen vil i tillegg kunne gi et innblikk i skogfinnenes historie. Filmen er laget for mindre barn, men kan gjerne benyttes overfor elever på videregående trinn dersom elevene gjøres oppmerksom på dette på forhånd.

I materialet presenteres også kulturhistoriske minner i form av fotografier (bygninger, røykovn, badstue og rie, samt eksempler på inskripsjoner på bygninger).

Elevene skal finne fram til ulik informasjon, og de skal også reflektere over hvilken type kilder som presenteres, og om kildene er troverdige. Videre må de vurdere i hvilken grad Finnemanntallet og andre kilder de finner på nettstedet, kan være nyttig i en historisk framstilling om skogfinnene.

Vær oppmerksom på!

Det kan være uvant for mange å lese denne type tekster, derfor vil det være en fordel om elevene leser kildene og gjør oppgavene to og to eller i små grupper. For å sikre felles forståelse kan læreren ta en felles oppsummering i klassen.

1600-tallets rettskriving kan virke uvant og vanskelig. For dem som ikke er vant til dette, kan det være oppklarende å vite at v, w og u ofte brukes om hverandre. Det samme gjelder i og j. Å bruke d der hvor vi ville brukt t, og f der vi i dag forventer v, var også vanlig praksis. Derfor vil for eksempel det mye brukte ordet uti, som i ”uti skogen”, kunne staves wdj (Johansen 2014).

Arbeid med ord og begreper

En del begreper som går igjen i mange av kildene er bondesamfunnet, selveier, leilending(sbruk), husmann(splasser), tjenestefolk, løsgjengere/omstreifere, føderådsmann, finnetorp, allmuen og tiender. For å kunne tilrettelegge undervisningen på et nivå som er forståelig for elevene, må læreren sikre at elevene forstår disse begrepene.

Tips til arbeid med ord og begreper finner du her.


Elevene skal i fellesskap (grupper på 3-4 elever) skrive en læreboktekst om skogfinner fra 16- til 1800-tallet i Norge.

Denne økta kan starte med en felles idémyldring i klassen. Elevene setter seg deretter sammen i grupper og blir enige om et utvalg av informasjon som de mener er viktig å formidle. Det kan være lurt å minne elevene på hvem som er mottaker av skriveoppgaven. Hver gruppe kan i denne fasen utarbeide en felles disposisjon som læreren godkjenner.

Når en gruppe skriver sammen, blir tekstutviklingen en annen enn ved individuelt arbeid. Elevene må bli enige om både innhold og utforming, samt fordeling av skrivingen. Læreren bør vurdere tekstene underveis i prosessen.

Tekstene kan eventuelt publiseres på en wiki, læringsblogg eller lignende. Wiki som publiseringsverktøy hjelper også elevene til å forstå hva wikipedia er, og hvorfor de skal være nøye med kildekritikk når de finner informasjon på slike delingsplattformer.

Vurdering

Etter at teksten er ferdig, er det nyttig om elevene reflekterer over sine erfaringer med skriveprosessen. Elevene og læreren kan i samarbeid utarbeide kjennetegn på en god oppgave. Disse kjennetegnene kan elevene og lærerne etterpå bruke når de skal vurdere debatten/oppgaven. Forslag til spørsmålsstillinger:

  • Hvordan fungerte samarbeidet med skrivingen?
  • Hvor involvert var du i planleggingen av teksten?
  • Hvor involvert var du i selve skrivingen?
  • Hva har du lært om skogfinner?
  • Hva har du lært om historiske kilder?

Last ned dokument som PDF
Kilder
Bergkvist, J. (2015, desember). (N. Tone Evensen, Intervjuer)
Erik Opsahl, H. W. (1990). Finnemanntallet 1686. Oslo: Norsk historisk kjeldeskrift-institutt,. Hentet fra http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508081
Johansen, A. (2014). “At sådan ukrutt måtte ganske utryddes”, Om de finske innvandrerne på Østlandet på 1600-tallet, og deres møte med det norske bondesamfunnet. Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie. Universitetet i Oslo.
Kulbrandstad, L. A. (2004). Minoritetsspråk og minoritetsspråkbrukere i dag. I K. o. Engen, Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning (ss. 122-127). Oslo: Gyldendal akademisk.
Nesholen, B. (2010). Skogfinnene i Norge – Historie og kultur. I B. B. Anne Bonnevie Lund, Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge (ss. 55 -71). Trondheim: Tapir akademisk forlag.