Skriv en artikkel i lokalavisa om norske rom som overlevde holocaust

 


Historie etter VG3

Samfunn og mennesker i tid

  • vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutviklin
    g på 1900-tallet
  • gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken

Historieforståelse og metoder

  • presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger

 


 
Du er journalist i en lokalavis og har fått i oppdrag å skrive en artikkel om rom under andre verdenskrig. Din idé er å skrive om rom som overlevde nazistenes konsentrasjonsleire. Gransk kildene om Milos Karoli og andre i hans familie for å få bakgrunnsstoff til artikkelen. Her vil du også finne bilder som kan være med å illustrere teksten. Teksten skal bygge på historiske kilder, og du må vurdere hva som er det viktigste å formidle i en slik tekst.

 

Opplegget skal tilpasses elevgruppa og lokalmiljøet og ta utgangspunkt i den enkelte elevens bakgrunn, forutsetninger og behov.
 
Dersom det er elever i klassen med bakgrunn i en av de nasjonale minoritetene, må læreren ha kjennskap til elevens og familiens eget forhold til dette. Noen ønsker ikke fokus på at de tilhører en minoritet, andre vil gjerne fortelle om det. Mange er stolte over å ha bakgrunn i minoriteten, men kan være forsiktige med å vise sin identitet utad. Det kan være viktig å være klar over at det kan være elever i klassen fra de nasjonale minoritetene uten at du som lærer vet det.
 
Majoritetssamfunnets betraktninger kan være med på å opprettholde et fastlåst bilde av minoriteten. Det er viktig å være oppmerksom på at variasjoner innenfor en og samme minoritetsgruppe er like stor som ellers i majoritetsbefolkningen, og at det er ulike måter å se både historie og nåtid på. Det er derfor viktig at læreren har en dialog med eleven og foreldrene om innholdet i opplegget. Det kan være lurt å tenke gjennom hvordan elever og foreldre kan gi innspill til oppleggene uten å fortelle om sin bakgrunn. Læreren kan f.eks. åpne for mulighet til å gi innspill anonymt eller direkte gjennom informasjon til foreldre og elever i ukeplanene.
 
Opplegget er knyttet til historiske forhold. Det er viktig at læreren tydeliggjør historien om de nasjonale minoritetene som del av en felles norsk historie. Videre er det vesentlig å fokusere på at historien endrer seg, og at nåsituasjonen ser annerledes ut for alle, også de nasjonale minoritetene.
 
På Utdanningsdirektoratetes nettsider kan du lese mer til hva det er lurt å tenke over dersom du har elever fra nasjonale minoriteter. Våre nasjonale minoriteter 2014.

Elevene skal skrive en artikkel som bygger på historiske kilder om norske rom som overlevde andre verdenskrig. I dette arbeidet presenteres elevene for kildemateriale som belyser hvilken betydning nazismen hadde for rom på 1900-tallet. Gjennom arbeidet skal elevene settes i stand til å beherske sentrale begreper knyttet til politikken overfor rom på 1900-tallet og se sammenhenger mellom disse. Elevene og læreren kan i samarbeid utarbeide kjennetegn på en god oppgave. Disse kjennetegnene kan elevene og lærerne etterpå bruke når de skal vurdere oppgaven.
 
Som utgangspunkt for arbeidet med kildene skal elevene arbeide med sentrale begreper i kildene. Gjennom spillet domino vil elevene ha mulighet til å rådføre seg og diskutere begrepene med hverandre.
 
Opplegget består av ulikt kildemateriale, et domino-spill med instruksjon til arbeidet med ord og begreper, samt ressurser for elevene. I elevressursen presenteres Milos Karolis historie gjennom ulike kilder.
 
Opplegget er tredelt:
1. Bakgrunnskunnskap
2. Arbeid med ord og begreper
3. Skriveoppgave

Det bør settes av god til arbeid med kildene.

Det er en nødvendig forutsetning for å løse oppgavene at elevene kjenner til historien om rom på 1900-tallet, og at de kan bygge på tidligere kunnskaper om ulike ideologier som lå til grunn for blant annet fremmedloven og andre verdenskrig.
 
Her kan du lese mer om rom og deres historie i Norge,
og her finner du en artikkel av Johanne Bergkvist hvor hun forteller historien om nazistenes forfølgelse av rom og deres lange kamp etter krigen for å få oppreisning.
 
Forslag til mer bakgrunnsinformasjon:

-Hl-senteret, Jan Brustad 2015: De syv familieoverhodene.
-Hl-senteret, Maria Rossvoll, Lars Lien og Jan A Brustad 2015: Å bli dem kvit.
-Utdanningsdirektoratet, 2014. Våre nasjonale minoriteter. Rom.
 

En presentasjon
Under finner du en prezi-presentasjon om de nasjonale minoritetene, med forklaringer til læreren for hvert av oppslagene. Presentasjonen viser de nasjonale minoritetene i ulike kilder; som folketellinger, fanteregisteret, finnemanntallet, kirkebøker, avisoppslag, pass, gamle foto og statlige dokumenter. Læreren kan velge å vise hele presentasjonen om de nasjonale minoritetene eller hente fram de seks første bildene, samt bildene som omhandler rom.

Prezi-presentasjonen finner du her.

Presentasjonen i PDF med bakgrunnsinformasjon til læreren finner du her.

 

Opplegget
Opplegget tar utgangspunkt i skjebnen til en person, Milos Karoli. Det vil kunne gjøre historien mer tilgjengelig og levende for elevene. Milos Karoli var en av få norske rom som overlevde etter å ha vært i konsentrasjonsleir under andre verdenskrig. Han var da 16 år gammel. Milos var født av norske foreldre, men fikk likevel ikke innvilget og godkjent sitt statsborgerskap. Han fikk ikke lovlig opphold i Norge før i 1959. Gjennom hans historie får elevene et innblikk i politikken som ble ført overfor rom på 1900-tallet (Bergkvist,2010). Opplegget publiseres i samråd med familien.
 
I opplegget presenteres Milos Karolis historie gjennom ulike kilder; Fangeprotokoll fra Auschwitz, urinprøve signert av Mengele, pass som viser hvordan statsborgerskap blir annullert ved å rive ut en side i passet, Milos personlige fortelling fra boka En for hverandre, samt brev om erstatningskrav etter krigen fra hans og brødrenes advokat med svar fra myndighetene. På nettstedet finnes det også et intervju med et barnebarn, bryllupsbilder og familiebilder som bidrar til å vise flere sider av mannen Milos Karoli. Kildene kan være med å gi et bilde av roms historie før, under og etter andre verdenskrig. I kildematerialet presenteres det også sentrale hendelser før andre verdenskrig, som for eksempel at hele den norske romgruppen ble avvist på grensen til Danmark i 1934 etter pålegg fra norske myndigheter.
 
Historien er ment å bidra til at elevene kan reflektere over hvordan nazismens ideologi har hatt betydning for mennesker, gi grunnlag for å diskutere myndighetenes behandling av rom i Europa og i Norge på 1900-tallet, samt skrive en tekst om norske rom som overlevde.
 
Det er en nødvendig forutsetning for å løse oppgavene at elevene kjenner til historien om rom på 1900-tallet, og at de kan bygge på tidligere kunnskaper om ulike ideologier som lå til grunn for blant annet fremmedloven og andre verdenskrig. Nedenfor vises forslag til arbeid med førforståelse.

Spill domino

Undervisningsmateriellet består av dominobrikker som hver inneholder to sentrale ord/begreper knyttet til politikken overfor rom på 1900-tallet. F.eks. konsentrasjonsleir, porrajamos, nazisme, fremmedloven og sigøynerparagrafen.
 
Målet med spillet er at elevene skal finne forbindelser mellom de ulike begrepene. Ved å spille i mindre grupper, sikrer en at alle deltar og er muntlig aktive. Klassen kan spille i fellesskap på tavla til slutt. Alle gruppene kan komme med forslag til løsninger. Her er det mer enn en løsning.
 
dominoLast ned dominobrikker her

 


Instruks til spillet

• Klipp ut alle dominobrikkene (hver brikke består av to ulike begreper).
• Gå sammen i grupper på 3-4 elever.
• Legg alle dominobrikkene i en haug med teksten ned.
• Trekk først fem dominobrikker hver fra haugen.
• Trekk så en dominobrikke fra haugen, som dere legger midt på bordet med teksten opp.
• Bestem hvem som begynner.
• Dere skal nå etter tur legge en dominobrikke på bordet slik at et begrep på brikken som legges ned blir liggende inntil et begrep på en av brikkene på bordet.
• Den som legger ned en brikke må forklare hvilken sammenheng det er mellom de to begrepene som blir liggende inntil hverandre. For eksempel slik: “Jeg legger Porrajamos inntil Konsentrasjonsleir fordi Porrajamos er betegnelsen på utryddelse av rom i konsentrasjonsleirene.”
• Man kan ikke dikte opp sammenhenger som man vet ikke er riktige. Ved tvil eller uenighet kan man for eksempel spørre læreren eller bruke oppslagsverk. Når man har lagt ned en brikke trekker man en ny fra haugen og legger den foran seg, slik at man alltid har fem brikker liggende på bordet.
• Dersom du ikke klarer å koble noen av begrepene på bordet med de du har foran deg, står du over en runde.
• Fortsett til alle brikkene er brukt opp eller til ingen kan legge flere brikker.
 
Instruksjonen til spillet er hentet fra undervisningsopplegg ved HL-senteret. Opplegget til HL-senteret tar for seg holocaust og andre verdenskrig.

 

Last ned dokument som PDF

Kilder
Bergkvist, J. (2010, 2). Norske romer i nazistenes kosentrasjonsleire. Tobias, Tidsskrift for oslohistorie – Oslo byarkiv, ss. 26-36.
Brustad, J. (2015). HL senteret – Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter . Hentet fra dokumentene forteller, de syv familieoverhodene
Jansen, A. P. (2015). Min bestefar. (NAFO, Intervjuer)
Lilleholt, P. S. (1978). En for hverandre. Sigøynerne Milos Karoli og Frans Josef forteller. Oslo: Gyldendal norsk forlag.
Maria Rossvoll, L. L. (2015). “Å bli dem kvit” Utviklingen av en “sigøynerpolitikk” og utryddelsen av norske rom. Oslo: HL – Senteret.
HL-senteret.no