Fornorskingspolitikken mot kvener/norskfinner

 


Historie Vg3:
• drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse
• gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken
• identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger.

Lag en presentasjon som viser kvenenes/norskfinnenes historie. Ha ekstra fokus på tiltak som ble satt inn som en følge av fornorskingspolitikken og drøft en av følgende problemstillinger:
1. Nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse
2. Drøft i hvilken grad assimilasjonspolitikken overfor kvener/norskfinner i andre halvdel av 1800-tallet var en konsekvens av den norske nasjonalismen.

Her finner du Wexselsen-plakaten, søknad er om tilskudd fra Finnefondet fra Gunhild Øyaas og Anders Larsen. Under finner du de samme dokumentene transkribert.


Transkripsjon av Wexselsen-plakaten
Transkripsjon av søknader til Finnefondet

 

Opplegget skal tilpasses elevgruppa og lokalmiljøet og ta utgangspunkt i den enkelte elevens bakgrunn, forutsetninger og behov.
 
Dersom det er elever i klassen med bakgrunn i en av de nasjonale minoritetene, må læreren ha kjennskap til elevens og familiens eget forhold til dette. Noen ønsker ikke fokus på at de tilhører en minoritet, andre vil gjerne fortelle om det. Mange er stolte over å ha bakgrunn i minoriteten, men kan være forsiktige med å vise sin identitet utad. Det kan være viktig å være klar over at det kan være elever i klassen fra de nasjonale minoritetene uten at du som lærer vet det.
 
Majoritetssamfunnets betraktninger kan være med på å opprettholde et fastlåst bilde av minoriteten. Det er viktig å være oppmerksom på at variasjoner innenfor en og samme minoritetsgruppe er like stor som ellers i majoritetsbefolkningen, og at det er ulike måter å se både historie og nåtid på. Det er derfor viktig at læreren har en dialog med eleven og foreldrene om innholdet i opplegget. Det kan være lurt å tenke gjennom hvordan elever og foreldre kan gi innspill til oppleggene uten å fortelle om sin bakgrunn. Læreren kan f.eks. åpne for mulighet til å gi innspill anonymt eller direkte gjennom informasjon til foreldre og elever i ukeplanene.
 
Opplegget er knyttet til historiske forhold. Det er viktig at læreren tydeliggjør historien om de nasjonale minoritetene som del av en felles norsk historie. Videre er det vesentlig å fokusere på at historien endrer seg, og at nåsituasjonen ser annerledes ut for alle, også de nasjonale minoritetene.
 
På Utdanningsdirektoratetes nettsider kan du lese mer til hva det er lurt å tenke over dersom du har elever fra nasjonale minoriteter. Våre nasjonale minoriteter 2014.

Målet med undervisningsopplegget er at elevene skal få kunnskaper om nasjonalstatens politikk i Norge på 1800-tallet med spesiell vekt på fornorskingspolitikken overfor kvener/norskfinner. På bakgrunn av arbeid med forskjellig kildemateriale skal elevene drøfte hvordan oppbyggingen av Norges nasjonale og kulturelle samhørighet i første halvdel av 1800-tallet hadde innvirkning på kvenene/norskfinnene. De skal kjenne til ulike tiltak igangsatt av staten og diskutere noen konsekvenser av denne politikken. Elevene oppfordres også til å se sammenhenger med dagens samfunn og vurdere om datidens holdninger kan gjenfinnes i dag.
 
Elevene og læreren kan i samarbeid utarbeide momenter til hva som kjennetegner en god drøfting. Disse kjennetegnene kan elevene og lærerne etterpå bruke når de skal vurdere arbeidet.
 
Mange vokser opp i Norge i dag med tilknytning til flere kulturelle tradisjoner og språk. I de nordlige delene av Norge har det i århundrer vært vanlig å beherske flere språk, som kvensk, finsk, samisk og russisk. Nyere innvandring har ført til at mange bruker og forholder seg til flere språk. Noen av de nasjonale minoritetene har også andre morsmål enn norsk og bruker dette daglig i tillegg til norsk.
 

Opplegget knyttet til andre nasjonale minoriteter

Om dere ønsker å jobbe med alle de nasjonale minoritetene under ett, kan denne problemstillingen benyttes: Drøft i hvilken grad politikken overfor nasjonale minoriteter i andre halvdel av 1800-tallet var en konsekvens av den norske nasjonalismen.
 
Her finner du kildemateriale som egner seg til denne oppgaven.
Romanifolket/taterne – Dokumentene forteller
Rom – Norske rom som overlevde holocaust
Skogfinner – Skriv et kapittel i historieboka


Grundig forarbeid med temaet er en forutsetning for å kunne løse oppgaven. Elevene bør ha noe kunnskap om nasjonale minoriteter, nasjonsbygging i Norge og ulike historiske kilder før de går i gang med oppgavene. Dette kan gjøres på ulike måter. Under finner du noen forslag.

Begreper


Det er viktig å arbeide med noen sentrale begreper slik at alle elevene kan få mulighet til samme forståelse. Følgende begreper er aktuelle:

fornorsking, nasjonal minoritet, nasjonalisme, minoritet og assimilering.
Her kan du laste ned begrepskort som elevene kan bruke når de skal jobbe med begrepene. Kortene kan brukes på flere ulike måter.

Nasjonsbygging

Siste halvdel av 1800-tallet var en periode hvor nasjonsbygging og framheving av nasjonal kultur var viktig. Norge hadde i 1814 løsrevet seg fra Danmark, og selv om landet nå var i union med Sverige, var det likevel en forskjell i hvordan landet ble styrt. I forbindelse med begivenhetene i 1814 fikk nordmennene ikke bare en egen stat som ramme for en norsk identitet, de fikk også en rekke nye felles symboler som fortsatt er helt sentrale i norsk nasjonal identitet (Frydenlund, 2015). Skolen spilte en viktig rolle for nasjonsbyggingen. En allmueskole var blitt innført allerede på 1700-tallet, men utover på 1800-tallet ble skolesystemet bygd kraftig ut. Dette gjorde at stadig flere nordmenn kunne lese og skrive og oppsøke informasjon. Særlig fra annen halvdel av 1800-tallet ble undervisning og lærebøker preget av nasjonale verdier og nasjonalistiske ideer (Hagemann, 2015).

 

Reflekter over disse spørsmålene i små grupper.

– Nasjonalismen hadde en positiv innvirkning på landet på 1800-tallet og spilte en stor rolle for demokratiseringen. Hvordan blir uttrykket “nasjonalisme” oppfattet i dag? Begrunn svaret.

– Nordmenn var opptatt av å skape en norsk nasjonal identitet, basert på felles verdier som språk, kultur og historie. Kan du gi eksempler på hva som forbindes med norsk nasjonalitet fra denne perioden?
– Se filmen Typisk norsk?
og reflekter over om det finnes noen symboler som fortsatt er sentrale i norsk nasjonal identitet.

Tips

For å sikre at alle er muntlig aktive, kan elevene først diskutere i mindre grupper. Deretter kan to grupper slå seg sammen, og elevene forteller hverandre hva de har snakket om. Til slutt kan klassen ha en plenumsdiskusjon. I løpet av diskusjonen kan gruppene notere ned stikkord fra samtalene. Læreren samler noen gode poenger/utsagn fra diskusjonene, for eksempel på tavla eller en elektronisk plattform. Dette kan fungere som inspirasjon til den avsluttende oppgaven. Læreren ser til at elevene bruker de nye begrepene aktivt både i muntlige og skriftlige oppgaver.

Kilder og kildekritikk

Oppgavene er knyttet til ulike historiske kilder, og det er nødvendig at elevene tilegner seg kunnskap om denne type kilder før de tas i bruk. Hvor kan man finne informasjon om hva som har hendt? Hva er en troverdig kilde? Er wikipedia en troverdig kilde? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvor finner historikerne sin informasjon? Elevene kan lese intervjuet med historikeren Johanne Bergkvist ved Oslo byarkiv for å få hjelp med disse spørsmålene.

For å illustrere hvordan innhold kan gå tapt eller forandres ved første- og andrehåndskilder på en morsom måte, kan klassen for eksempel bruke et sitat fra kildematerialet til denne oppgaven og leke hviskeleken.

Bakgrunnskunnskap om kvenene/norskfinnene

Som en introduksjon kan du bruke denne prezi-presentasjonen om de nasjonale minoritetene i ulike kilder. Presentasjonen gir et godt grunnlag for å undervise om hvordan vi kan identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav. Presentasjonen inneholder forklaringer til læreren for hvert av oppslagene. Presentasjonen viser de nasjonale minoritetene i kilder som folketellinger, fanteregisteret, finnemanntallet, kirkebøker, avisoppslag, pass, gamle foto og statlige dokumenter. Læreren kan velge å vise hele presentasjonen om de nasjonale minoritetene eller hente fram de seks første bildene og bildene som omhandler kvenene/norskfinnene.
 
Som en introduksjon kan du bruke denne prezi-presentasjonen om de nasjonale minoritetene i ulike kilder. Presentasjonen gir et godt grunnlag for å undervise om hvordan vi kan identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav. Det er også laget forklaringer til læreren for hvert av oppslagene. Presentasjonen viser de nasjonale minoritetene i kilder som folketellinger, fanteregisteret, finnemanntallet, kirkebøker, avisoppslag, pass, gamle foto og statlige dokumenter. Læreren kan velge å vise hele presentasjonen om de nasjonale minoritetene eller hente fram de seks første bildene og bildene som omhandler kvenene/norskfinnene.
 

Presentasjonen i PDF med bakgrunnsinformasjon til læreren finner du her.

 

 

Forelesning med Pia Lane

For mer bakgrunnskunnskap om kvenene/norskfinnenes situasjon kan du for eksempel la elevene se denne forelesningen med Pia Lane, språkforsker ved Universitetet i Oslo (se fra 1:17 – 1:49). Forelesningen tar for seg historien til kvenene/norskfinnene fram til dagens situasjon, med vekt på språkpolitikken som en sentral del av fornorskingsprosessen (Lane, Kvensk språk og identitet: Tidligere fornorskningspolitikk, 2015).

Elevene presenteres for ulike kilder som kan være med å gi et bilde av fornorskingspolitikken kvenene/norskfinnene ble utsatt for fra midten av 1800-tallet og helt fram til 1960-åra. Det er laget spørsmål som skal hjelpe elevene til å sette seg inn i kildene samtidig som de får innsikt i den politikken som ble ført overfor kvener/norskfinner i denne tidsperioden.
 

Tiltak i fornorskingspolitikken

Gjennom ulike kilder introduseres elevene for en politikk som hadde til hensikt å gjøre alle som var bosatt i Finnmark og Troms så norske som mulig. Det bør settes av god tid, slik at elevene kan granske kildene nøye. Oppgaver til kildematerialet og utdypende tekster finner du i elevressursen her. Kildene, Wexselsen-plakaten (Kirke og undervisningsdepartementet , 1898)(Kirke- og undervisningsdepartementet, landsskolelovens § 73, 2 ledd) og Søknader om tilskudd fra Finnefondet (Statsarkivet, s. Tromsø) ligger i billedserien øverst.

 

Konsekvenser av fornorskingspolitikken

Se filmtraileren til The secret language (Lightsource-Productions-Film) og les utdraget fra Min Bestefars bibel og artikkelen Kan jeg få lov å gå ut, Olav Beddari(Beddari 1987)

secret language

Etter at elevene har jobbet med materialet i små grupper lager de en presentasjon, enten individuelt eller i grupper. Presentasjonen skal vise kvenenes/norskfinnenes historie. Elevene skal ha ekstra fokus på tiltak som ble satt inn som en følge av fornorskingspolitikken og drøfte en av følgende problemstillinger:

1. Nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse
2. Drøft i hvilken grad assimilasjonspolitikken overfor kvener/norskfinner i andre halvdel av 1800-tallet var en konsekvens av den norske nasjonalismen.
 

Diskusjonsoppgave

Som en avslutning kan klassen i fellesskap diskutere følgende:
• Pia Lane snakker om å lære av historien om fornorskningen av kvenene/norskfinnene, og at nyere innvandring har tatt den plassen i samfunnet kvenene/ norskfinnene hadde tidligere. Hva kan vi lære av historien når vi ser på nyere innvandring?

Last ned dokument som PDF

Kilder

Beddari, O. (1987). Kan jeg få lov å gå ut. I LNU, Eplet og blyanten. J.W. Cappelen forlag A.S.

Frydenlund, B. (2015, november 25.). Mysteriet 1814. Hvordan kunne det skje? Hentet fra norgeshistorie.no: http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/makt-og-politikk/1312-mysteriet-1814-hvordan-kunne-det-skje.html

Hagemann, G. (2015, 11. 25.). norgeshistorie.no. Hentet fra Kunnskap og utdanning: http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/kommunikasjon-og-kunnskap/1507-kunnskap-og-utdanning.html

Kirke og undervisningsdepartementet . (1898). Fornorskingsinstruksen. Landsskolelovens § 73, 2 ledd. (V. A. Wexselsen, Red.) Kristiania.

Lane, P. (Artist). (2015, 5 5). Kvensk språk og identitet: Tidligere fornorskningspolitikk. HL-senteret, Oslo.

Lane, P. (u.d.). Min bestefars bibel. Hentet fra hf.uio/multiling: http://www.hf.uio.no/multiling/personer/kjernegruppe/pial/articles/min-bestefars-bibel.-uri-(red.)-(nesten)-alt-du-trenger-a-vite-om-norsk.-kunnskapsforlaget-2005.pdf

Lightsource-Productions-Film (Regissør). (u.d.). The secret language [Film].

Minde, H. (2005). Samisk skolehistorie. Hentet fra Skuvla.info: http://skuvla.info/skolehist/minde-n.htm

Statsarkivet. (u.d.). Finnefondsøknad fra 1905. Tromsø.

Statsarkivet. (u.d.). Finnefondsøknad fra 1907. Tromsø.