Dokumentene forteller – romanifolket/taterne


Historie Vg3
-gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken.
-utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling.

 

Oppgaven til elevene

Gjør rede for ulike tiltak igangsatt av staten overfor romanifolket/taterne. Sammenlign flere av kildene og diskuter de ulike innfallsvinklene.

Hva er bakgrunnen for at politikken overfor romanifolket/taterne framstilles ulikt? Hvilke kilder mener dere er mest troverdige når denne historien skal fortelles? Oppgaven kan munne ut i et felles produkt f.eks. som gruppeframføring eller i en individuell skriveoppgave.

Over: Kilder til oppgaven

 

Opplegget skal tilpasses elevgruppa og lokalmiljøet og ta utgangspunkt i den enkelte elevens bakgrunn, forutsetninger og behov.
 
Dersom det er elever i klassen med bakgrunn i en av de nasjonale minoritetene, må læreren ha kjennskap til elevens og familiens eget forhold til dette. Noen ønsker ikke fokus på at de tilhører en minoritet, andre vil gjerne fortelle om det. Mange er stolte over å ha bakgrunn i minoriteten, men kan være forsiktige med å vise sin identitet utad. Det kan være viktig å være klar over at det kan være elever i klassen fra de nasjonale minoritetene uten at du som lærer vet det.
 
Majoritetssamfunnets betraktninger kan være med på å opprettholde et fastlåst bilde av minoriteten. Det er viktig å være oppmerksom på at variasjoner innenfor en og samme minoritetsgruppe er like stor som ellers i majoritetsbefolkningen, og at det er ulike måter å se både historie og nåtid på. Det er derfor viktig at læreren har en dialog med eleven og foreldrene om innholdet i opplegget. Det kan være lurt å tenke gjennom hvordan elever og foreldre kan gi innspill til oppleggene uten å fortelle om sin bakgrunn. Læreren kan f.eks. åpne for mulighet til å gi innspill anonymt eller direkte gjennom informasjon til foreldre og elever i ukeplanene.
 
Opplegget er knyttet til historiske forhold. Det er viktig at læreren tydeliggjør historien om de nasjonale minoritetene som del av en felles norsk historie. Videre er det vesentlig å fokusere på at historien endrer seg, og at nåsituasjonen ser annerledes ut for alle, også de nasjonale minoritetene.
 
På Utdanningsdirektoratetes nettsider kan du lese mer til hva det er lurt å tenke over dersom du har elever fra nasjonale minoriteter. Våre nasjonale minoriteter 2014.

I billedgalleriet øverst på siden vil elevene få tilgang til ulike kilder som forteller om Godin Hagvald Nicolaysen, Svanviken arbeidskoloni og barnehjemmene dit mange barn av romanifolket/tatere ble sendt. I kildematerialet finnes ulike dokumenter som belyser tiltak overfor romanifolket/tatere mellom 1890 og 1989.
 

Ved å lese kilder fra personer med ulikt ståsted vil elevene ha mulighet for å bli bevisst at historien framstilles ulikt, og at kildenes troverdighet må vurderes ut fra flere kriterier. Det legges opp til at elevene skal kunne gjøre rede for de ulike skribentenes hovedsyn og diskutere årsaker til at historien framstilles ulikt. Elevene oppfordres også til å se sammenhenger med dagens samfunn og vurdere om datidens holdninger kan gjenfinnes i dag.
 

Innføring om nasjonale minoriteter. En presentasjon
Før elevene går i gang med oppgavene på nettstedet, kan læreren vise en prezi-presentasjon om nasjonale minoriteter, nasjonsbygging i Norge og ulike historiske kilder. Prezien viser de nasjonale minoritetene i ulike kilder; som folketellinger, fanteregisteret, finnemanntallet, kirkebøker, avisoppslag, pass, gamle foto og statlige dokumenter. Presentasjonen i PDF har forklaringer til læreren for hvert av oppslagene. Læreren kan velge å vise hele presentasjonen om de nasjonale minoritetene eller hente fram de seks første bildene, samt bildene som omhandler romanifolket/tatere.

Her kan du printe ut en PDF med bakgrunnsinformasjon til hvert av bildene.
Her finner du presentasjonen.


Godin Hagvald, ble født i 1882. Godin var bare 18 år gammel da han ble plassert i det beryktede Botsfengselet på Grønland i Kristiania. I 1910 kom han med sin kone og barn til Svanviken arbeidskoloni, og han opplevde senere å bli fratatt fem barn. Hans livshistorie tegner et interessant bilde av en persons møte med myndighetenes assimileringspolitikk mot de reisende.

Godin var opptatt av reisendes rettigheter og krevde en omlegging av arbeidet til Norsk misjon blant hjemløse (ofte kalt Misjonen). Han krevde at reisende skulle få fulle rettigheter som norske borgere. Godin er et viktig eksempel på en person som ble møtt med urettferdighet, men som ikke lot seg knekke.

Godin Hagvald Nikolaysen var en pioner i arbeidet for romanifolket/taternes rettigheter i Norge. Han stilte direkte krav til Misjonen og krevde like rettigheter som norsk borger. Han var formet av sine personlige erfaringer med tvangsassimileringen, og brakte disse erfaringene videre til å formulere kollektive krav. Hans kritiske stemme skulle vinne respekt blant andre reisende, og særlig arbeidet for de bortsatte barna blir fremhevet. Godin mente myndighetenes assimilasjonspolitikk ville skape bitterhet og hat mot samfunnet (Vigart og Bergkvist 2015).

Godin var velformulert og utholdende og skrev flere brev til myndighetene. Disse brevene er bevart i arkivet etter Norsk Misjon Blant Hjemløse i Riksarkivet.

 
På elevenes nettsted er det flere kilder som kan belyse den politikken som ble ført overfor romanifolket/tatere fra 1890-1989. Det er ikke nødvendig at elevene leser alle kildene like nøye, men det er et poeng at de undersøker kilder hvor ulike synspunkter blir framstilt. Læreren bør på forhånd velge hvilke kilder elevene skal jobbe med. På denne måten vil klassen kunne diskutere det de har kommet fram til i plenum. Det er også mulig å bruke kildene som utgangspunkt for fordypningsoppgave.
 

Arbeid med ord og begreper

I det videre opplegget er det viktig å arbeide med noen sentrale begreper for å bidra til at alle elevene kan få mulighet til samme forståelse. Følgende begreper er aktuelle i opplegget:

Fornorskning, assimilering, romanifolket/taterne, internering, tvangsbosetting, vergerådsloven, løsgjengerloven.
Her kan du finne ideer til aktiviteter som kan brukes i arbeid med begrepene.

Tips

Tips for muntlig aktivitet
Det finnes oppgaver til alle kildene som elevene kan jobbe med individuelt og i små grupper. For å sikre at alle er muntlig aktive underveis i prosessen, kan læreren starte diskusjonen i mindre grupper. Deretter kan to grupper slå seg sammen, og elevene forteller hverandre hva de har snakket om. Til slutt kan klassen ha en plenumsdiskusjon. I løpet av diskusjonen kan gruppene notere ned stikkord fra samtalene. Læreren samler noen gode poenger/utsagn fra diskusjonene, for eksempel på tavla eller en elektronisk plattform. Dette kan fungere som inspirasjon til den avsluttende oppgaven. Læreren ser til at elevene bruker de nye begrepene aktivt både i muntlige og skriftlige oppgaver.


 

Forslag til spørsmål

• Hvilke tiltak satte staten i gang på slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet for at romanifolket/taterne skulle tilpasse seg storsamfunnet?
• Hvorfor mente staten at det var nødvendig med slike tiltak?
• Hvilke holdninger hadde staten til romanifolket/taterne på 1800- og 1900-tallet?
• Finnes lignende holdninger i dagens samfunn? Utdyp.
• Hva menes med «assimilering»?
• Hva anså misjonen for hjemløse som sin hovedoppgave?
• Hva gikk vergerådsloven ut på?
• Hvilke rettigheter kjempet Godin for?
• Hva menes med at Godin ble regnet som en pionér i arbeidet for romanifolket/taternes rettigheter?
 

Diskuter

• Hvilke konsekvenser fikk denne assimileringspolitikken for Godin og hans etterkommere?
• Hvordan tror dere situasjonen for romanifolket/taterne i Norge ville vært i dag om deres kultur var akseptert og verdsatt?
• Vi snakker ofte om å lære av historien. Hvis dere tenker over holdninger i dagens samfunn, synes dere at vi lært av historien?
 

Elevene sammenligner flere av kildene og lager en presentasjon, muntlig eller skriftlig, hvor de redegjør for statens tiltak overfor romanifolket/taterne fra 1850 og fram til i dag. De må utvise kildekritikk og problematisere de ulike kildene de velger å benytte.


Last ned dokument som PDF

 

Kilder

  • Bergkvist, J. (2015, desember) (N. Tone Evensen, Intervjuer)
  • Foreningen for motarbeidelse av omstreifervesenet. Beretning om foreningens virksomhet 1900 – 30. juni 1903. Barnehjemmene og deres principer. Bergen: Griegs boktrykkeri. Hentet fra https://www.tfb.no/cgi-bin/websok-kildenett?tnr=650
  • Glomdalsmuseet (u.d.). Latjo drom. Hentet fra: http://old.glomdalsmuseet.no/html/romani/latjo-drom/storsam/storsamf_svanviken.htm
  • Bergkvist J. og Vigardt K.S (2015). Anlæg for oposition.I NOU 2015:7. Vedlegg 4. 62 -92. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/4298afb537254b48a6d350dba871d4ce/NO/SVED/Vedlegg_Assimilering.pdf
  • Vigardt, K. S. (2015). Arven etter min tippoldefar. Duri Drom, 34-34.