Bli kjent med skogfinnene gjennom skjønnlitteratur


Norsk etter 10. trinn: Muntlig kommunikasjon

  • samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

KRLE etter 10. trinn: Religiøst mangfold 

  • diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn

 

Bilde: Cappelen Damm

Bilde: Cappelen Damm


 

 

Oppgaven til elevene

Elevene skal sammen reflektere over spørsmål knyttet til språk, identitet, fordommer og møter mellom ulike kulturelle tradisjoner. I grupper skal de ta for seg et av utdragene fra Britt Karin Larsens romaner og gå grundig inn i tematikken. De skal samtale om form og innhold i utdraget, for deretter å gi sin tolkning av teksten. De kan dramatisere, skape film eller fortelle.
 
 
 
 
 
 

Opplegget skal tilpasses elevgruppa og lokalmiljøet og ta utgangspunkt i den enkelte elevens bakgrunn, forutsetninger og behov.
 
Dersom det er elever i klassen med bakgrunn i en av de nasjonale minoritetene, må læreren ha kjennskap til elevens og familiens eget forhold til dette. Noen ønsker ikke fokus på at de tilhører en minoritet, andre vil gjerne fortelle om det. Mange er stolte over å ha bakgrunn i minoriteten, men kan være forsiktige med å vise sin identitet utad. Det kan være viktig å være klar over at det kan være elever i klassen fra de nasjonale minoritetene uten at du som lærer vet det.
 
Majoritetssamfunnets betraktninger kan være med på å opprettholde et fastlåst bilde av minoriteten. Det er viktig å være oppmerksom på at variasjoner innenfor en og samme minoritetsgruppe er like stor som ellers i majoritetsbefolkningen, og at det er ulike måter å se både historie og nåtid på. Det er derfor viktig at læreren har en dialog med eleven og foreldrene om innholdet i opplegget. Det kan være lurt å tenke gjennom hvordan elever og foreldre kan gi innspill til oppleggene uten å fortelle om sin bakgrunn. Læreren kan f.eks. åpne for mulighet til å gi innspill anonymt eller direkte gjennom informasjon til foreldre og elever i ukeplanene.
 
Opplegget er knyttet til historiske forhold. Det er viktig at læreren tydeliggjør historien om de nasjonale minoritetene som del av en felles norsk historie. Videre er det vesentlig å fokusere på at historien endrer seg, og at nåsituasjonen ser annerledes ut for alle, også de nasjonale minoritetene.
 
På Utdanningsdirektoratetes nettsider kan du lese mer til hva det er lurt å tenke over dersom du har elever fra nasjonale minoriteter. Våre nasjonale minoriteter 2014.

I dette undervisningsopplegget skal elevene delta i samtale om skogfinnenes levekår på Finnskogen, med utgangspunkt i ett av tre skjønnlitterære tekstutdrag. Elevene skal reflektere over skogfinnenes møte med bygdesamfunnet og trekke paralleller til lignende møter mellom religion, kultur og samfunn i dag. Det legges opp til å samtale om hvordan språklige virkemidler kan hjelpe oss i tolkningen av tekst.
  
Gangen i opplegget:
1. Hente inn relevant informasjon om forfatteren
2. Litterær samtale i grupper
3. Tolkning og framføring
4. Felles refleksjon


I ressursen til elevene ligger det en omtale av romanserien, samt tre utdrag fra to av bøkene i Britt Karin Larsens romanserie om skogfinnene. To utdrag er hentet fra Det vokser et tre i Mostamägg (Larsen, 2009), og det tredje utdraget er hentet fra Før snøen kommer (Larsen, 2012).
  
Bokserien forteller om skogfinnene og livet på Finnskogen gjennom flere generasjoner. Her er det mange muligheter for å trekke paralleller til dagens samfunn. Hva skjer når ulike kulturelle tradisjoner og religiøse forståelser møtes i et lite samfunn? Utdragene egner seg godt som utgangspunkt for samtale om aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn.
Tekstutdrag 1 som PDFTekstutdrag 2 som PDFTekstutdrag 3 som PDF

Hent inn relevant informasjon om forfatteren

Før elevene går i gang med lesingen, kan klassen se et intervju med Britt Karin Larsen fra NRK. Dette vil gi en forståelse av hvordan forfatteren har tenkt rundt arbeidet med romanserien. Det er også viktig å samtale med elevene om kilder og troverdighet. Dette er tekster hentet fra en roman, de er ikke sanne fortellinger, men de kan inneholde informasjon som er hentet fra autentiske historiske kilder. Dersom du som lærer ønsker å gå mer i dybden om å skrive historiske romaner, kan du hente fram bloggen til forfatteren Aina Basso og denne artikkelen; Fra fakta til fiksjon. Hun har skrevet flere historiske romaner og forteller om hvordan hun tar utgangspunkt i historiske kilder når hun gjør research. Det kan også være aktuelt å gå nærmere inn på hvordan kildemateriale kan benyttes på ulike måter. I et intervju forklarer historikeren, Johanne Bergkvist ved Oslo Byarkiv, mer om hvordan vi kan finne fram til kilder, og hvordan disse kan brukes i historiske framstillinger.

Elevene skal delta i samtaler om form, innhold og formål i tekstene. De jobber sammen i grupper og svarer på spørsmål knyttet til det tekstutdraget de har valgt. Gjennom samtalen uttrykker elevene egne tanker om det de har lest og gjør kunnskapen til sin egen.
Spørsmålene er satt inn i et tokolonne-notat formet som et spørreskjema delt i to; en kolonne med spørsmål til teksten og en kolonne til elevsvar. Spørsmålene er formet slik at elevene må lese teksten for å finne svarene og elevene skal komme fram til svarene i fellesskap.
Spørsmålene er en blanding av fakta, refleksjons- og vurderingsspørsmål. Det er avgrenset plass til å skrive, slik at elevene ikke behøver å gi lange utfyllende svar, men heller finne fram til sentrale momenter før de skal i gang med tolkningsoppgaven. Tokolonne-notatet vil være et nyttig utgangspunkt for det videre arbeidet i grupper når de skal tolke og framføre teksten, og for felles refleksjon i klassen (Halvorsen, 1991).

Last ned tokolonnenotater

Tolkning og framføring

For å kunne skape en troverdig tolkning av teksten, vil det være en fordel om elevene har bakgrunnskunnskap om skogfinnene og deres tidligere levesett. Her kan du finne mer informasjon om skogfinnene. Etter at elevene har fylt ut tokolonne-notatet, blir de enige om hvilken form de ønsker for å presentere sin tolkning. Det kan f.eks. være opplesing av teksten, dramatisering eller film. Læreren må sette eventuelle begrensninger utfra den tiden og utstyret klassen har til rådighet. Ofte viser det seg at elevene blir motivert av å kunne velge presentasjonsformer utover det tradisjonelle.

Alle gruppene fremfører sine tolkninger for de andre i klassen.


 

Etter framføringen

Etter at elevene har framført sine tolkninger for hverandre, vil de gjerne ha fått noen nye tanker om sin egen tolkning av teksten. Elevene kan igjen sette seg sammen i egne grupper og reflektere over følgende:

  • Hva la dere vekt på under framføringen?
  • Hvordan kom dere fram til denne tolkningen?
  • Hva var det viktig å formidle?
  • Ser dere annerledes på deres egen tolkning når dere nå har sett alle gruppenes presentasjoner?

 

Felles refleksjon

Læreren kan avslutningsvis legge opp til en reflekterende klasseromsamtale rundt aktuelle spørsmål om tematikken; møte mellom religion, kultur og samfunn. Her vil det være mulig å få inn flere ulike perspektiver i samtalen, og det er en fordel om læreren kjenner elevene godt. Har elevene kjennskap til noen fra de nasjonale minoritetene eller er det noen som selv tilhører en av disse? Hvilke erfaringer har elevene selv? Har noen av elevene migrasjonserfaring eller kjenner noen som har det?

For å sikre at alle elevene er muntlige aktive i denne samtalen kan elevene reflektere i mindre grupper (gjerne på tvers av hvilke tekster de har lest) og få mulighet til å tenke gjennom spørsmålene i forkant.
 

Forslag til spørsmål

  • Hvorfor er det viktig å ta vare på tradisjoner?
    • Lina er redd kunnskapen skogfinnene hadde med seg skal forsvinne. Hva er viktig for deg?
    • Hva tenker Lina om Amerika?
    • Presten som besøkte den gamle døende kona gjorde noe som var uvanlig og utenkelig for en prest. Hva gjorde han? Hva var det som fikk ham til å gjøre dette? Hva kan få oss til å endre oppfatninger om rett og galt?

     

  • Skogfinnene ble gjerne sett på som annerledes av storsamfunnet.
    • Hva betyr det å være «annerledes»? Skal en stå fram eller gjemme seg? Skal en stå imot eller tilpasse seg? Kan det være bra å være annerledes?
    • Når slutter man å være “annerledes”?
    • ..men når én finne gjør noe galt, tror jeg gjerne det samme om alle, sa en bygdekone. Kan vi ha slike tanker i dag også, om andre grupper av mennesker?

     

  • Hva er viktig for identitet?
    • En av bokas karakterer, Noppi-Mattis, er også opptatt av å ta vare på språket: På stien mellom Lauvåsen og Mostamägg går en gammel mann og snakker til seg selv, slik tar han vare på det språket som snart vil være glemt. Hvor viktig er språket for deg og din identitet?
    • I filmen “Typisk norsk møter vi Inge som er etterkommer av skogfinnene. Han snakker om hvordan minoritetens identitet er blitt formet gjennom møte med storsamfunnet, og også hvordan storsamfunnet har tatt opp i seg noe fra minoriteten. Hvilke spor etter skogfinnene tror dere vi kan finne i dag?

Last ned dokument som PDF