Reisende i byen- skriv en historisk fortelling


Samfunnsfag etter 10. trinn. Historie

Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag.

Samfunnsfag etter 10. trinn. Utforskaren

Skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar.

Norsk etter 10. trinn. Skriftlig

Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium.
Integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig.

Oppgaven til elevene

Finn ut så mye du kan om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja. Ta utgangspunkt i kildene som du ser i bildene over. Du kan også søke etter mer materiale som kan gi mer innsikt i romanifolket/taternes liv på 18-1900-tallet. Gransk tekstene med et kildekritisk blikk. Du skal nå skape en fortelling om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja.

 

Opplegget skal tilpasses elevgruppa og lokalmiljøet og ta utgangspunkt i den enkelte elevens bakgrunn, forutsetninger og behov.
 
Dersom det er elever i klassen med bakgrunn i en av de nasjonale minoritetene, må læreren ha kjennskap til elevens og familiens eget forhold til dette. Noen ønsker ikke fokus på at de tilhører en minoritet, andre vil gjerne fortelle om det. Mange er stolte over å ha bakgrunn i minoriteten, men kan være forsiktige med å vise sin identitet utad. Det kan være viktig å være klar over at det kan være elever i klassen fra de nasjonale minoritetene uten at du som lærer vet det.
 
Majoritetssamfunnets betraktninger kan være med på å opprettholde et fastlåst bilde av minoriteten. Det er viktig å være oppmerksom på at variasjoner innenfor en og samme minoritetsgruppe er like stor som ellers i majoritetsbefolkningen, og at det er ulike måter å se både historie og nåtid på. Det er derfor viktig at læreren har en dialog med eleven og foreldrene om innholdet i opplegget. Det kan være lurt å tenke gjennom hvordan elever og foreldre kan gi innspill til oppleggene uten å fortelle om sin bakgrunn. Læreren kan f.eks. åpne for mulighet til å gi innspill anonymt eller direkte gjennom informasjon til foreldre og elever i ukeplanene.
 
Opplegget er knyttet til historiske forhold. Det er viktig at læreren tydeliggjør historien om de nasjonale minoritetene som del av en felles norsk historie. Videre er det vesentlig å fokusere på at historien endrer seg, og at nåsituasjonen ser annerledes ut for alle, også de nasjonale minoritetene.
 
På Utdanningsdirektoratetes nettsider kan du lese mer til hva det er lurt å tenke over dersom du har elever fra nasjonale minoriteter. Våre nasjonale minoriteter 2014.


Inne i elevressursen legges det opp til både individuelle oppgaver og gruppearbeid. Oppgavene skal gjøre elevene i stand til å lese kilder med et kildekritisk blikk, samtidig som de får innsikt i historien til de reisende i byen. Grundig forarbeid med temaet er en forutsetning for å skrive teksten. Skriveoppgaven er ment som en forlengelse av oppgaver knyttet til kildene som du finner på nettsiden. Jo mer elevene har deltatt, jo bedre grunnlag har de for å skrive en selvstendig tekst.
 
Det finnes mange kilder elevene kan benytte i tillegg til googlesøk og nettbaserte leksikon, f.eks arkivmateriale. Arkiver er samlinger med skriftlige kilder, og mange av disse er tilgjengelig for alle. En del arkiver er sperret for offentlig innsyn i et visst antall år.
 

I arkivene finnes en rekke kilder som kan brukes til å finne ut mer om fortida. Vi har samlet noen slike kilder. Det er viktig at elevene setter seg grundig inn i materialet og samtaler om kildekritikk før de går i gang med skrivingen. Blant annet vil det være fint å snakke med elevene om at kildene gir kun et lite bilde av en kompleks virkelighet, og at kilder både kan fortelle om noe og samtidig utelate annet.

Vil du vite mer om bruk av historiske kilder for å skape en fortelling, kan du lese et intervju med historiker Johanne Bergkvist her.


 

Tips 1 !

For å sikre at alle er muntlig aktive, kan elevene først diskutere i mindre grupper. Deretter slår to grupper seg sammen, og elevene forteller hverandre hva de har snakket om. Til slutt kan klassen ha en plenumsdiskusjon. I løpet av diskusjonen noterer gruppene stikkord fra samtalene. Læreren samler noen gode poenger/utsagn fra diskusjonene, for eksempel på tavla eller en elektronisk plattform. Dette kan fungere som inspirasjon til den avsluttende oppgaven. Læreren ser til at elevene bruker de nye begrepene aktivt både i muntlige og skriftlige oppgaver.

Forslag til oppgaver knyttet til kildene før elevene går i gang med skriveoppgaven

Se kildene om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja.
• Hva kan du lese ut av disse kildene?
• Hva sier kilden noe om, og hva sier kilden ikke noe om?
• Hva er formålet med kildene?
• Hva kan du lese ut av hjemstavnsforhøret med Torpe Maja?
• På bakgrunn av bildene, hvordan tror du menneskene på bildene hadde det?
• Når ble Torpe-Maja født?
• Se nøye på fattigvesenets protokoll (du må kanskje forstørre bildet). Kan du finne ut når Adolf Fredrik ble født?
 

Vi må også tenke over at kilder ikke alltid er til å stole på. Det er derfor viktig å spørre om kildens troverdighet. Kan vi stole på at det kilden forteller oss, er sant?
• Er disse kildene troverdige? Hvorfor/hvorfor ikke?
• Hva slags andre opplysninger kan du lese ut av disse kildene?

De fleste reisende bodde og reiste på landsbygda i Norge, men reisende har også en lang historie i Oslo. Flere slo seg ned i byen mer eller mindre fast, mens andre var på gjennomreise. Fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet slo mange seg ned i arbeiderforstedene eller bodde i båt ved elvene. Et ektepar som slo seg ned i Kristiania på slutten av 1800-tallet, var Adolf Fredrik Nicolaisen Bodin og Anne Marie. Blant reisende ble Adolf Fredrik kalt «Slidre-Fredrik», og Anne Marie ble kalt «Torpe-Maja». «Slidre-Fredrik» var gjørtler, blikkenslager og knivmaker. Familien bodde mange år i byen i forskjellige leiegårder. Samtidig fortsatte de å reise rundt, med byen som base. Kilde: Oslo byarkiv.

Her kan du lese mer om historien til Slidre-Fredrik og Torpe-Maja . (s. 4-9)

Tips

tumblr_inline_nd2bfxKTyL1r4vazeForfatteren, Aina Basso, har skrevet flere historiske romaner bl.a. om romanifolket/taterne. I romanen Finne ly har hun latt seg inspirere av fantefortegnelsen av 1862. I registeret fant hun nummer 267, Hanna Fredriksdatter. I boka har Basso spunnet videre på det hun fant i registeret, og gjennom Hanna har hun gitt romanifolket/taterne en historie.
 

Basso gjør grundig research før hun går i gang med skrivingen. Hun har en egen blogg og i en artikkel som heter Frå fakta til fiksjon, forteller Aina Basso om hvordan hun går fram og benytter historiske kilder for å skape en narrativ fortelling om romanifolket/taterne. Romanutdraget fra romanen Finne ly kan, sammen med bloggen, være nyttig inspirasjon for elevene før de starter å skrive sin egen tekst. Bloggen kan du lese her. Her finner du et utdrag fra boka.

Forslag til oppgaver dersom klassen vil jobbe mer med romanutdraget

Aina Basso har skrevet romanen, Finne ly, om Hanna som må skjule at hun er av romanifolket/tatere, når hun søker tjeneste hos en husmann på Finnskogen i 1849. Hanna har rømt fra tukthuset, og i dette utdraget kan vi lese hvilke tanker Hanna gjør seg.
 

Les et utdrag fra romanen. Se informasjonsboks over.
• Hva handler teksten om?
• Hva tror du har skjedd før vi kommer inn i handlingen?
• Hvem er fortelleren? Beskriv fortelleren.
• Er det noen historiske kilder i fortellingen? Er det noe her som har skjedd i virkeligheten?
• Let etter stemningsskapende ord/fraser i teksten. Hva beskriver de?
• Kan vi lære noe om romanifolket/tatere av å lese denne teksten?

Last ned dokument som PDF

Kilder

Basso, A. (2014). I A. Basso, Finne ly (ss. 77-78). Samlaget.
Bergkvist, J. (2015, desember). (N. Tone Evensen, Intervjuer)
Duri drom, (2015) Oslo byarkiv
Fattigvesenets dagbok . (1904).
Hjemstavnforhør, –(Transkribert og bearbeidet versjon av deler av forhøret) (Fattigvesenet 1925).
Kommunal folketelling . (1905). Oslo byarkiv.
Sundt, E. (1859). Fantefortegnelsen. (Teksten er forkortet og noe bearbeidet av Oslo byarkiv). Fortsat Beretning om Fantefolket,, side 178-179, nummer 74 (159),. Skien: Christiania; Abelsted.
Vigardt og Bergkvist. (2015). Romanimanus ando baro foro – de reisende i byen. Disputten, 22, ss. 4-9.
Vigardt, K. S. (2012). de reisende i byen, Romanimanus ando baro foro. Tobias, ss. 71-82. Hentet fra https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/pdf_arkiv/Tobias2012-1.pdf
Våre nasjonale minoriteter. Informasjonsmateriell om nasjonale minoriteter (2014). Utdanningsdirektoratet.