Lag en holdningskampanje – om rom, diskriminering og fordommer

 

Samfunnsfag etter 10. trinn

Samfunnskunnskap

• gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme

Historie
• drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv

Norsk etter 10. trinn
Muntlig
• presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier

Skriftlig
• beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder

Språk og kultur
• drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende

Oppgaven til elevene

Lag en holdningskampanje som skal motvirke fordommer og diskriminering i dagens samfunn. Hva skal til for å endre holdninger? Ta utgangspunkt i kunnskap om den nasjonale minoriteten rom. Du har ansvaret for å planlegge og utforme kampanjen.

 

Opplegget skal tilpasses elevgruppa og lokalmiljøet og ta utgangspunkt i den enkelte elevens bakgrunn, forutsetninger og behov.
 
Dersom det er elever i klassen med bakgrunn i en av de nasjonale minoritetene, må læreren ha kjennskap til elevens og familiens eget forhold til dette. Noen ønsker ikke fokus på at de tilhører en minoritet, andre vil gjerne fortelle om det. Mange er stolte over å ha bakgrunn i minoriteten, men kan være forsiktige med å vise sin identitet utad. Det kan være viktig å være klar over at det kan være elever i klassen fra de nasjonale minoritetene uten at du som lærer vet det.
 
Majoritetssamfunnets betraktninger kan være med på å opprettholde et fastlåst bilde av minoriteten. Det er viktig å være oppmerksom på at variasjoner innenfor en og samme minoritetsgruppe er like stor som ellers i majoritetsbefolkningen, og at det er ulike måter å se både historie og nåtid på. Det er derfor viktig at læreren har en dialog med eleven og foreldrene om innholdet i opplegget. Det kan være lurt å tenke gjennom hvordan elever og foreldre kan gi innspill til oppleggene uten å fortelle om sin bakgrunn. Læreren kan f.eks. åpne for mulighet til å gi innspill anonymt eller direkte gjennom informasjon til foreldre og elever i ukeplanene.
 
Opplegget er knyttet til historiske forhold. Det er viktig at læreren tydeliggjør historien om de nasjonale minoritetene som del av en felles norsk historie. Videre er det vesentlig å fokusere på at historien endrer seg, og at nåsituasjonen ser annerledes ut for alle, også de nasjonale minoritetene.
 
På Utdanningsdirektoratetes nettsider kan du lese mer til hva det er lurt å tenke over dersom du har elever fra nasjonale minoriteter. Våre nasjonale minoriteter 2014.

Om undervisningsopplegget

Elevene skal sammen planlegge en holdningskampanje mot fordommer og diskriminering av grupper i samfunnet. Det legges opp til at elevene reflekterer over hvordan media kan påvirke holdninger i samfunnet og hvordan den enkelte kan motarbeide fordommer og rasisme. Elevene og læreren kan i samarbeid utarbeide kjennetegn på et godt arbeid med holdninger, og hvordan og hvorfor holdninger kan endres. Disse kjennetegnene kan elevene og lærerne etterpå bruke når de skal vurdere opplegget.
 
Opplegget består av begrepskort med forslag til arbeid med ord og begreper, forslag til førforståelsesoppgaver og nettressurser for elevene. Det legges opp til at elevene i grupper skal planlegge og lage en holdningskampanje mot fordommer og diskriminering.
Hvor mye tid som brukes på opplegget, vil være avhengig av hvor mye kunnskap elevene har fra før. Læreren kan velge å bruke hele eller deler av opplegget. Hele opplegget krever tre til fem forberedende økter. I tillegg kommer elevenes eget arbeid med kampanjen. Ved å sette av tid til dette arbeidet på skolen, har læreren mulighet til å veilede elevene underveis og sikre at alle elevene deltar.


Fordommer som oppstår mellom mennesker med forskjellige tradisjoner og levesett, har gjerne sammenheng med at vi ikke kjenner hverandre. Kanskje vet vi for lite om hva andre mennesker eller grupper av mennesker står for. Hvis vi får bedre kjennskap til hverandre, oppdager vi gjerne ting vi ikke visste om fra før. Det kan medvirke til at vi endrer holdning i møte med den andre.
 

En film

En fin innfallsvinkel til arbeidet med holdninger kan være å se filmen, Daniel – norsk og rom, der en ungdom med rombakgrunn blant annet forteller om hvordan han opplever diskriminerende holdninger.
 

Refleksjonsøvelser

På elevsida vil elevene få tilgang til disse bildene og tekstene.

.

Sigøinerne er vi heldigvis ferdig med. […] det gikk forholdsvis smertefritt å kvitte sig med sigøinerne. de utgjorde en stat i staten, fordi de sjelden blandet blod med innfødte. de var jo vant til å flakke fra land til land og kunde aldrig drømme om at de skulde bli nektet innreise igjen. de flakket derfor ut, men de fant døren stengt da de vilde inn igjen.

Norsk Politiblad, nr. 8, 1938.

 

Forslag til lesning av kilde:
Avisutklippet fra Berlingske Tidende 22.januar 1934, Zigeuner-Truppen der blev afvist, har et gammeldags språk og noen vanskelige ord. Elevene kan lese de to første spaltene av artikkelen og får god hjelp til lesningen på følgende måte:
 
• Alene: Les teksten. Strek under ord du ikke forstår.
• Grupper (2-4): Fortell hverandre hvilke ord dere synes var vanskelige. Prøv å finne fram til hva ordene betyr i fellesskap. Hvis ingen i gruppa vet, kan dere spørre en annen gruppe. Hvis dere fremdeles står fast, kan dere spørre læreren.
• Gruppe (2-4): I fellesskap kan gruppen skrive om hele eller deler av teksten til et mer moderne språk.
• Læreren kontrollerer om innholdet i den omskrevne teksten er i samsvar med den opprinnelige teksten.

 

Spørsmål til refleksjon
Be elevene se på bildene og tekstene.
• Studer bildene og tenk over hvilke syn som framkom om rom på 1900-tallet.
• Hva tror dere ligger bak disse måtene å betrakte rom på?
• Hva tenker dere når dere leser tekstene og ser bildene?
• Hva viser bildene? Hva viser de ikke?
• Hvordan ville det oppleves å bli framstilt slik?

 

En øvelse – påstand
Tekstene og bildene over handler om forestillinger om rom på 1900-tallet. Hvordan er situasjonen i dag, hvilke fordommer har vi?

Lag tre soner på gulvet. Bruk tau eller kritt.
 
La elevene ta stilling til følgende påstand med utgangspunkt i tekstene og bildene over:
Det finnes grupper av mennesker i dag som blir utsatt for fordommer. Elevene skriver ned om de er enige eller uenige og hvorfor.
 

Elevene stiller seg deretter opp inne i den sonen som passer med deres utsagn.
Rød sone: Eleven er uenig.
Gul sone: Eleven er usikker, svarer kanskje eller både og.
Grønn sone: Eleven er enig i påstanden.

Elevene diskuterer nå med den som står nærmest i en annen sone. Det kan være tre til fire personer i en gruppe.


 

Tips!

For å sikre at alle er muntlig aktive underveis i prosessen, kan læreren starte diskusjonen i mindre grupper. Deretter kan to grupper slå seg sammen, og elevene forteller hverandre hva de har snakket om. Til slutt kan klassen ha en plenumsdiskusjon. I løpet av diskusjonen kan gruppene notere ned stikkord fra samtalene. Læreren samler noen gode poenger/utsagn fra diskusjonene, for eksempel på tavla eller en elektronisk plattform. Dette kan fungere som inspirasjon til den avsluttende oppgaven. Læreren ser til at elevene bruker de nye begrepene aktivt både i muntlige og skriftlige oppgaver.

Begrepskort som elevene kan bruke når de skal jobbe med begrepene fordommer, rasisme, holdninger, menneskeverd og diskriminering, samt tips til arbeid med ord og begreper finner du her.


 

Omtale av minoriteten; romfolk, rom eller sigøyner?

I flere av kildene som presenteres i opplegget brukes begrepet sigøyner. I dag blir gruppen omtalt som rom. Roma (flertallsform av rom) og rrom benyttes også, men rom er valgt som den offisielle betegnelsen i Norge. Når vi snakker om den nasjonale minoriteten rom, mener vi romfamilier med langvarig tilknytning til Norge. De har norsk statsborgerskap og bor mer eller mindre permanent i Norge (Utdanningsdirektoratet 2014). Betegnelsen romfolk brukes ofte i media om tilreisende rom fra Romania og Bulgaria. Av og til benyttes også romfolk om norske rom, som f.eks. i tittelen på filmen fra NRK, henvist til på elevsida.
 
Ulike benevnelser er anvendt på gruppen til ulike tider og på ulike steder i Norge, både av dem som tilhører folkegruppen og av utenforstående. Opp gjennom historien er disse benevnelsene ofte blitt brukt stigmatiserende.
 
Det er viktig å snakke med elevene om begrepsbruken. Mange av dagens rom opplever det som diskriminerende å bli kalt sigøyner. Rom er et kunnskapsrikt folk, som er stolt av identiteten, språket og kulturen, og de ønsker å bli møtt med respekt. Det er viktig å lese kilder på nettstedet med dette perspektivet.
Filmen To generasjoner romfolk og opplegget knyttet til filmen kan være et godt utgangspunkt for å reflektere over betegnelsene sigøyner og rom.


Hvordan nå fram med budskapet?

En kampanje skal kunne påvirke publikum. Det kan for eksempel gjøres ved hjelp av plakater, film, radioinnslag, innlegg på sosiale medier eller et arrangement. Målet er å nå fram med budskapet sitt til så mange som mulig i en bestemt målgruppe. Klassen kan ha en idémyldring i fellesskap om hvordan en slik kampanje kan gjennomføres. Et sentralt diskusjonsspørsmål i denne sammenheng er hvilke virkemidler som når fram til ulike målgrupper.
 
For å sette elevene på sporet av hva en god holdningskampanje skal inneholde, kan klassen gjerne se denne humoristiske vinklingen satt i scene av Harald Eia og Bård Tufte Johansen.

Diskuter

Kan humor være et godt virkemiddel mot stereotypier og fordommer? Hvorfor/hvorfor ikke?
Hva påvirker deg slik at du blir engasjert? Hva tror du er med å påvirke andre?
• Det hender nært meg.
• Det kan hende meg, eller noen av mine nærmeste.
• Det hender med noen jeg kjenner.
• En kjent person forteller om sine erfaringer.
• Media framstiller det som noe aktuelt eller spennende.
• Noe annet?
 
Deretter jobber elevene i grupper med sin kampanje.(Gruppene kan gjerne deles inn etter hva de har svart på spørsmålet over). Elevene kan minnes på hvordan de reflekterte rundt begreper i starten av opplegget slik at de kan tenke godt gjennom hvilke ord de benytter, og hvordan de kan bruke ordene bevisst for å formidle et budskap.
 

Presentasjon og vurdering

Hver gruppe presenterer sin plan / sin kampanje for resten av klassen.
 
Elevene kan i etterkant reflektere over arbeidet med holdninger. Støtte de på noen dilemmaer underveis? Hvordan løste de dette? Hva kan være vanskelig når man vil endre holdninger? Hva kan skape engasjement hos flere?

Opplegget egner seg godt for tverrfaglig arbeid.
Oppgaven er laget for ungdomsskolen og egner seg særlig godt for valgfaget media og kommunikasjon. Undervisningsopplegget vil også kunne benyttes i videregående skole, særlig knyttet til studieretninger med kreative fag som musikk, dans og drama, design og håndverk og medier og kommunikasjon.
 
Dersom klassen har lite tid til oppgaven, kan det være et alternativ at elevene kun planlegger kampanjen uten å lage et ferdig produkt. Læreren kan også velge at alle elvene skal lage samme produkt, med utgangspunkt i det aktuelle faget.

Last ned dokument som PDF