Til læreren: Språk og holdninger. Vi har alle et ansvar

Hva kan vi gjøre for å motvirke diskriminerende holdninger? Les om jødiske ungdommers erfaringer og diskuter.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

Samfunnsfag etter 10. trinn

– gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme

Norsk etter 10. trinn

– drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende
– delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon

Opplegg om nasjonale minoriteter skal tilpasses elevgruppa og lokalmiljøet og ta utgangspunkt i den enkelte elevens bakgrunn, forutsetninger og behov.
 
Dersom det er elever i klassen med bakgrunn i en av de nasjonale minoritetene, må læreren ha kjennskap til elevens og familiens eget forhold til dette. Noen ønsker ikke fokus på at de tilhører en minoritet, andre vil gjerne fortelle om det. Mange er stolte over å ha bakgrunn i minoriteten, men kan være forsiktige med å vise sin identitet utad. Det kan være viktig å være klar over at det kan være elever i klassen fra de nasjonale minoritetene uten at du som lærer vet det.
 
Majoritetssamfunnets betraktninger kan være med på å opprettholde et fastlåst bilde av minoriteten. Det er viktig å være oppmerksom på at variasjoner innenfor en og samme minoritetsgruppe er like stor som ellers i majoritetsbefolkningen, og at det er ulike måter å se både historie og nåtid på. Det er derfor viktig at læreren har en dialog med eleven og foreldrene om innholdet i opplegget. Det kan være lurt å tenke gjennom hvordan elever og foreldre kan gi innspill til oppleggene uten å fortelle om sin bakgrunn. Læreren kan f.eks. åpne for mulighet til å gi innspill anonymt eller direkte gjennom informasjon til foreldre og elever i ukeplanene.
 
Opplegget er knyttet til historiske forhold. Det er viktig at læreren tydeliggjør historien om de nasjonale minoritetene som del av en felles norsk historie. Videre er det vesentlig å fokusere på at historien endrer seg, og at nåsituasjonen ser annerledes ut for alle, også de nasjonale minoritetene.

 
På Utdanningsdirektoratets nettsider kan du lese mer om hva du bør tenke over dersom du har elever fra nasjonale minoriteter.
Våre nasjonale minoriteter 2014.


Elevene skal arbeide med sentrale begreper som holdninger, fordommer og diskriminering. Med utgangspunkt i stemmer fra jødiske ungdommer i dag skal elevene drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende og diskutere hva vi kan gjøre for å motarbeide fordommer og rasisme.

Opplegget er tredelt. Hver del krever minst en undervisningsøkt:

 
Arbeid med førforståelse

  • Se filmen Diskriminering
  • Arbeid med ord og begreper

 
Språk og holdninger

  • Diskusjoner om språkbruk og holdninger med utgangspunkt i tekster der jødiske ungdommer i dag forteller om sine erfaringer.

 
Hvordan motvirke fordommer og rasisme på vår skole?

  • «Fredens ring»
  • Hva kan vi gjøre? Gruppearbeid og diskusjon

 
Temaene som tas opp i dette undervisningsopplegget kan være sensitive. Derfor er det viktig at læreren kjenner klassen godt og er forberedt på å møte ulike meninger, utsagn og spørsmål fra elevene på en hensiktsmessig og klok måte. Opplegget legger til grunn at alle skal komme til orde, og at det skal være mulig å komme med ulike synspunkter. Lærerens oppgave er å stille bevisstgjørende spørsmål til rett tid.

Aktuelle begreper

Nasjonal minoritet
Holdninger
Skjellsord
Fordommer
Rasisme
Diskriminering
menneskeverd
antisemittisme
umenneskeliggjøring

 

Se filmen Diskriminering

I filmen samtaler ungdommer fra våre nasjonale minoriteter om begreper som fordommer og diskriminering og det trekkes fram eksempler på hvordan nasjonale minoriteter har blitt diskriminert i Norge opp gjennom historien. Før elevene ser filmen, er det viktig at de vet hva en nasjonal minoritet er, og hvilke nasjonale minoriteter vi har i Norge.
Gå til filmen Diskriminering her

 

Spill begrepsspill

Del klassen inn i grupper. Hver gruppe får ett sett med begrepskort. Den som begynner, trekker et kort med et begrep og en forklaring. Eleven skal prøve å forklare ordet for de andre på gruppa uten å bruke selve ordet. De andre gjetter hvilket ord som står på kortet.
Last ned begrepskort her
Last ned liste med ordforklaringer her

Reflekter

1. Hva er et skjellsord?
2. Har du opplevd at andre har brukt skjellsord mot deg?
Hvordan opplevde du i tilfelle det?
 

Les tekstene og diskuter

Elevstemme
Ei jente på videregående som er den eneste jødiske eleven på sin skole, forteller at hun opplever at medelever bruker «jøde» som skjellsord og forteller jødevitser:

   Jeg blir såret av begge deler, men sier ingenting. En dag hadde vi en vikarlærer i historie. Temaet var annen verdenskrig og Holocaust. Så sa han at han visste at «jøde» ble brukt som skjellsord i dagens skole. Han sa at om noen i klassen brukte det, så skulle de vite at det var krenkende selv om man mente det som tull. Han sa også at nazistene begynte med å si stygge ting om jøder og endte med å drepe dem.
 
Etter timen spurte venninnen om hun syntes det var sårende når de brukte «jøde» sånn uten å tenke over det. Dette svaret hun ja til. Venninnen ville be de andre holde opp å misbruke ordet «jøde». Den jødiske jenta sier:

   Jeg sa ja, men trodde ikke det ville endre noe. Nå er det gått to måneder og ingen i klassen har brukt ordet «jøde» som skjellsord siden. Hvorfor har ingen lærere sagt dette før?

Anonym elev (Kunnskapsdepartementet, 2011:16)

Diskuter:
1. Mange bruker krenkende skjellsord og sier at de ikke mener noe vondt med det. Synes dere det er greit? Hvorfor/hvorfor ikke?
2. Tenk over om du selv bruker noen skjellsord. Hvordan tror du disse ordene kan oppfattes av andre elever på skolen?
3. Hva er det som bør avgjøre om et ord er greit å bruke eller ikke?

 

Hatprat

Anne Birgitta Nilsen har forsket på hatefull språkbruk overfor ulike grupper mennesker og skrevet boka Hatprat. Hun definerer hatprat på følgende måte:

en form for språkbruk som kan forsterke og skape negative følelser, holdninger og oppfatninger overfor en gruppe mennesker eller et individ. Språkbruken kan redusere folks verdi som menneske og på den måten være et angrep på deres verdighet. I sin ytterste konsekvens kan hatprat inspirere og motivere til hatkriminalitet og terrorisme (…)
(Nilsen 2014:5).

Diskuter:
1. Hvordan definerer Nilsen «hatprat»?
2. Hvor går grensen mellom skjellsord og hatprat?
3. Hva tror dere Nilsen mener med at hatprat i sin ytterste konsekvens kan motivere til hatkriminalitet og terrorisme?

 

Jødiske veivisere

Les teksten «Hvis ikke Holocaust drepte jødehatet, hva kan drepe det da?» (Trolle & Lereng, 2016)

Spørsmål til diskusjon:
1. Hva tror dere menes med tittelen «Hvis ikke Holocaust drepte jødehatet, hva kan drepe det da?»
2. Rachel Mizrachi (20) og Yuval Regev (19) har opplevd å bli hetset fordi de er jøder. Hvordan ville dere ha reagert hvis dere hadde opplevd lignende?
3. Hvilke fordommer har ungdommene i teksten blitt møtt med fordi de er jøder?
4. Finner dere eksempler på hatprat i teksten? I så fall hva?
5. Både Rachel og Yuval har opplevd at «jøde» har blitt brukt som skjellsord mot dem. Hvordan reagerer de på dette?
6. Rachel Mizrachi turte aldri å fortelle lærerne om jødehetsen hun opplevde på skolen. Hva tror dere var årsaken til det?
7. Yuval tror at antisemittismen i Norge i dag ikke kommer av at Norge er et jødehatende land, men av at det er såpass få jøder i landet. Hva mener han med det?
8. Rachel forteller at spesielt muslimer har kommet opp til henne etter at hun har holdt foredrag og sagt «jeg ante ikke vi hadde det så likt». Hva tror dere de har ment med det?

Les, se filmklipp og diskuter

21. februar 2015 dannet 1300 mennesker «fredens ring» rundt synagogen i Oslo. Initiativet kom fra en liten gruppe muslimske ungdommer etter at en ung jødisk mann ble skutt og drept utenfor synagogen i København. Se filmklippene og les teksten før dere diskuterer:

Diskuter:
1. Hvorfor tror dere Hajrah Arshad og de andre muslimske ungdommene tok initiativet til dette arrangementet?
2. Denne hendelsen har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Hva tror dere er årsaken til det?
3. De to jødiske talerne i denne avissaken snakker om at denne hendelsen har gitt håp for framtiden. Hva tror dere de mener med det?

Hva kan vi gjøre på vår skole?

Forskere tror man kan redusere fordommer gjennom kontakt. Skal dette virke, må kontakten være likeverdig og meningsfull og foregå over et lengre tidsrom. For kort kontaktperiode kan resultere i bekreftelse av fordommen og dermed forsterke den (Store norske leksikon, 2013).
 
Oppgaver
1. For å kunne bekjempe sine egne fordommer, må man først innrømme at man har dem. Tenk over om du har noen fordommer mot noen grupper mennesker. Dette trenger du ikke dele med noen andre.
2. Tenk over hva du som enkeltperson kan gjøre for å motvirke fordommer og rasisme.
3. Del det du kom fram til i spørsmål 2 med en medelev.
4. Gå sammen i grupper. Hver gruppe foreslår minst ett tiltak som skal motvirke fordommer og rasisme på skolen.
5. Alle gruppene presenterer sine forslag til tiltak.
6. Klassen diskuterer seg fram til hva som er det beste tiltaket og bestemmer seg for å gjennomføre det på skolen.

Ønsker skolen deres besøk av jødiske veivisere?

Les mer her
 

Fordypning

Holdningsskapende arbeid
Dersom klassen ønsker å fordype seg mer i temaet holdningsskapende arbeid, kan dere gjøre oppgaven Lag en holdningskampanje.
 

Folkemord og umenneskeliggjøring

Folkemord.no er et nettsted laget av HL-senteret. Der kan du blant annet lese om umenneskeliggjøring og finne undervisningsopplegg om folkemord.

 

 Last ned opplegget som PDF her 

 

Kilder:

Kunnskapsdepartementet. (2011). Det kan skje igjen: Rapport fra Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe om antisemittisme og rasisme i skolen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Nilsen, A. B. (2014). Hatprat. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Store norske leksikon. (2013, 11 17). Fordom – psykologi. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/fordom%2Fpsykologi

Trolle, A., & Lereng, A. (2016, 04 20). Hvis ikke Holocaust drepte jødehatet, hva kan drepe det da? Aftenposten.

 

Kilder ordforklaringer
Dahl, Ø., & Befring, E. (2016, 06 09). Fordommer. Hentet fra NDLA : http://ndla.no/nb/node/52885

Folkemord.no. (2016, 06 09). Umenneskeliggjøring. Hentet fra Folkemord.no : http://www.folkemord.no/Om_folkemord/Folkemord/5196

Grønlid, G. N., & Hårberg, G. B. (2016, 06 09). Hva er rasisme? Hentet fra NDLA: http://ndla.no/nb/node/2814

Ikdahl, I. (2016, 04 07). diskriminering. Hentet fra Store norske leksikon : https://snl.no/diskriminering

Røde Kors. (2016, 06 09). Menneskeverd. Hentet fra Rødekors.no: https://www.rodekors.no/vart-arbeid/folkerett/nkr/kap-1-menneskeverd/

SNL, & Simonsen, K. (2015, 04 29). antisemittisme. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/antisemittisme