Skriv en historisk fortelling om kvener/norskfinner


Samfunnsfag etter 10. trinn: Historie

Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag.

Samfunnsfag etter 10. trinn: Utforskaren
Skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar.

Norsk etter 10. trinn: Skriftlig
Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium.
Integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig

Finn ut så mye du kan om Peter Posti og hans familie. Ta utgangspunkt i kildene du finner på nettstedet til nasjonale minoriteter (eller utskrifter du har fått fra læreren). Du kan også søke etter mer materiale som kan gi mer innsikt i kvenene/norskfinnenes historie i siste halvdel av 1800-tallet. Gransk tekstene med et kildekritisk blikk. Du skal nå skape en fortelling om Peter Posti eller et av hans barn. En historisk fortelling bygger på historiske kilder, men for å skape den rette stemningen til sjangeren må du bruke kreativitet og kanskje legge til opplysninger som ikke er bekreftet.



Opplegget skal tilpasses elevgruppa og lokalmiljøet og ta utgangspunkt i den enkelte elevens bakgrunn, forutsetninger og behov.
 
Dersom det er elever i klassen med bakgrunn i en av de nasjonale minoritetene, må læreren ha kjennskap til elevens og familiens eget forhold til dette. Noen ønsker ikke fokus på at de tilhører en minoritet, andre vil gjerne fortelle om det. Mange er stolte over å ha bakgrunn i minoriteten, men kan være forsiktige med å vise sin identitet utad. Det kan være viktig å være klar over at det kan være elever i klassen fra de nasjonale minoritetene uten at du som lærer vet det.
 
Majoritetssamfunnets betraktninger kan være med på å opprettholde et fastlåst bilde av minoriteten. Det er viktig å være oppmerksom på at variasjoner innenfor en og samme minoritetsgruppe er like stor som ellers i majoritetsbefolkningen, og at det er ulike måter å se både historie og nåtid på. Det er derfor viktig at læreren har en dialog med eleven og foreldrene om innholdet i opplegget. Det kan være lurt å tenke gjennom hvordan elever og foreldre kan gi innspill til oppleggene uten å fortelle om sin bakgrunn. Læreren kan f.eks. åpne for mulighet til å gi innspill anonymt eller direkte gjennom informasjon til foreldre og elever i ukeplanene.
 
Opplegget er knyttet til historiske forhold. Det er viktig at læreren tydeliggjør historien om de nasjonale minoritetene som del av en felles norsk historie. Videre er det vesentlig å fokusere på at historien endrer seg, og at nåsituasjonen ser annerledes ut for alle, også de nasjonale minoritetene.
 
På Utdanningsdirektoratetes nettsider kan du lese mer til hva det er lurt å tenke over dersom du har elever fra nasjonale minoriteter. Våre nasjonale minoriteter 2014.

Elevene får tilgang til ulike kilder som forteller om Peter Nilsen Posti og hans familie. Peter Nilsen Posti er ifølge folketelling av 1875 født i Finland i 1838 (Folketelling, 1875). På dette tidspunktet hadde han og hans kone Marie Fredr. Johansdatter 5 barn. I 1876 skriver Posti et brev til sokneprest Frost, vedrørende sin datter Greta Johanna. Posti ønsker å ta ut sin yngste datter av skolen da hun ikke har hatt fremgang i kvensk lesning eller staving. Han ønsker at hun skal kunne sitt førstespråk godt før hun skal lære norsk. (Statsarkivet, Tromsø). Elevene vil også få tilgang til brevet som læreren O. Holmgren har sendt til pastoren etter å ha mottatt klagen fra Posti (Brev fra Peter Posti, 1876). Brevet finnes i arkivet til soknepresten i Alta lnr. 13 og oppbevares i Statsarkivet i Tromsø.

Med utgangspunkt i kildene om Peter Posti og hans familie skal eleven skrive en narrativ tekst om kvenene/norskfinnene. Teksten skal ha med sentrale trekk ved kvenene/norskfinnene og deres historie og elementer fra de ulike kildene om Peter Posti.

Introduksjon

Som en introduksjon kan du bruke denne prezi-presentasjonen om de nasjonale minoritetene i dokumentene, med forklaringer til læreren for hvert av bildene.

Som en introduksjon kan du bruke denne prezi-presentasjonen om de nasjonale minoritetene i dokumentene, med forklaringer til læreren for hvert av bildene.

Last ned PDF med forklaringer til bildene i prezien her.

Her finner du mer bakgrunnsstoff for læreren.

Elevene må kanskje benytte flere kilder for å få vite mer om tiden Peter Posti levde i, men det er selvsagt lov med kunstnerisk frihet. La gjerne elevene være med å lage vurderingskriterier for teksten. Underveis i prosessen kan læreren kommentere teksten og gi elevene mulighet til å korrigere eventuelle feil.

La elevene bytte tekster med hverandre og sammenligne innholdet. Slik vil de oppdage at til tross for at kildene er de samme, vil tolkningen av historien være ulik. Reflekter over forskjellene i tekstene sammen.

Elevene og læreren kan i samarbeid utarbeide kjennetegn på en god oppgave. Disse kjennetegnene kan elevene og lærerne etterpå bruke når de skal vurdere oppgaven.

Opplegget knyttet til andre nasjonale minoriteter

Hvis klassen ønsker å jobbe med flere av de nasjonale minoritetene på samme måte, kan dere f.eks benytte dette opplegget:

Romanifolket/taterne :Romanifolket/taterne: Reisende i byen

Kildene som er knyttet til opplegg for vgs vil også egne seg som utgangspunkt for denne oppgaven. Her må du vurdere opplegget etter kompetansemål som passer for ungdomstrinn.
Rom: Norske rom som overlevde holocaust
Skogfinner: Skriv et kapittel i historieboka.


Læreren underviser om den nasjonale minoriteten kvener/norskfinner og fornorskingspolitikken på 18- og 1900-tallet.
 
Oppgavene er knyttet til historiske kilder, og det er nødvendig at elevene kjenner til fornorskingspolitikken og kvener/norskfinner som nasjonal minoritet. Det er også en fordel om elevene har kunnskap om bruk av ulike kilder før de tas i bruk. Prezi-presentasjonen om de nasjonale minoritetene kan være et naturlig utgangspunkt for å samtale med elevene om ulike kilder. Hvor kan man finne informasjon om hva som har hendt? Hva er en troverdig kilde? Er wikipedia en troverdig kilde? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvor finner historikerne sin informasjon? Du kan velge å vise hele presentasjonen om de nasjonale minoritetene eller hente fram de seks første bildene, samt bildene som omhandler kvener/norskfinner (bildene 26 – 29).

For å gi en morsom og motiverende illustrasjon på hvordan innhold kan gå tapt eller forandres ved første- og andrehåndskilder, kan klassen for eksempel bruke et sitat fra kildematerialet til denne oppgaven og leke hviskeleken.

Her kan elevene finne mer informasjon om fornorskingspolitikken.

Inne i elevressursen legges det opp til både individuelle oppgaver og gruppearbeid. Oppgavene skal gjøre elevene i stand til å lese kilder med et kildekritisk blikk, samtidig som de får innsikt i den politikken som ble ført overfor kvener/norskfinner i denne tidsperioden. Elevene oppfordres også til å se sammenhenger med dagens samfunn og vurdere om datidens holdninger kan gjenfinnes i dag.

Tips

For å sikre at alle er muntlig aktive, kan elevene først diskutere i mindre grupper. Deretter kan to grupper slå seg sammen, og elevene forteller hverandre hva de har snakket om. Til slutt kan klassen ha en plenumsdiskusjon. I løpet av diskusjonen kan gruppene notere ned stikkord fra samtalene. Læreren samler noen gode poenger/utsagn fra diskusjonene, for eksempel på tavla eller en elektronisk plattform. Dette kan fungere som inspirasjon til den avsluttende oppgaven. Læreren ser til at elevene bruker de nye begrepene aktivt både i muntlige og skriftlige oppgaver.


La elevene bytte tekster med hverandre og sammenligne innholdet. Slik vil de oppdage at til tross for at kildene er de samme, vil tolkningen av historien være ulik. Reflekter sammen over forskjellene i tekstene.

Last ned dokument som PDF