Reisende i byen- skriv en historisk fortelling

 


Samfunnsfag etter 10. trinn. Historie

Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag.

Samfunnsfag etter 10. trinn Utforskaren

Skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar.

Norsk etter 10. trinn. Skriftlig

Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium.
Integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig


 

Bildene over viser noen kilder du kan benytte i denne oppgaven, bl.a.:

- Fattigvesenets dagbok 1904 – Her er det oppført opplysninger om Slidre-Fredriks foreldre og hans liv. Fattigvesenet var en forordning for alle fattige i Norge.
- Hjemstavnsforhør 1925 – Se også fane under; transkribert og bearbeidet versjon av deler av forhøret.
- Folketelling 1905 – Ut fra folketellingen i 1905 kan vi se at Adolf Fredrik og kona Anne Marie bodde i Kristiania.
- Fantefortegnelsen - I forbindelse med folketellingene i 1845 og 1855 ble det samlet opplysninger om «fanter», datidens betegnelse på gruppen. Se også fane under.

 

Foto av Adolf Fredrik Nicolaisen Bodin og Anne Marie hos fotografen ca 1900. Privat foto.

Foto av Adolf Fredrik Nicolaisen Bodin og Anne Marie hos fotografen ca 1900. Privat foto.

 

Reisende har en lang historie i Oslo. Flere slo seg ned i byen mer eller mindre fast, mens andre var på gjennomreise. Fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet slo mange seg ned i arbeiderforstedene eller bodde i båt ved elvene. Et ektepar som slo seg ned i Kristiania på slutten av 1800-tallet, var Adolf Fredrik Nicolaisen Bodin og Anne Marie. Blant reisende ble Adolf Fredrik kalt «Slidre-Fredrik» og Anne Marie kalt «Torpe-Maja». «Slidre-Fredrik» var gjørtler, blikkenslager og knivmaker. Familien bodde mange år i byen i forskjellige leiegårder. Samtidig fortsatte de å reise rundt, med byen som base. Kilde: Oslo byarkiv.
   

 

Ulike kilder

De fleste bruker i dag gjerne Google, Wikipedia eller nettbaserte leksikon for å finne informasjon om et emne. Slike kilder kan gi mye nyttig informasjon, men det er også mange andre kilder å ta i bruk for å fordype seg i historien.

Foto: Oslo byarkiv. Brev er en interessant kilde. Mange har kanskje en koffert på loftet med personlige brev. Det vil kunne være en veldig fin historisk kilde. Det finnes også brevsamlinger over litt mer kjente personer, blant annet i offentlige arkiver


Foto: Oslo byarkiv
Brev er en interessant kilde. Mange har kanskje en koffert på loftet med personlige brev. Det vil kunne være en veldig fin historisk kilde. Det finnes også brevsamlinger over litt mer kjente personer, blant annet i offentlige arkiver.

Gå selv til originalkildene

Arkiver er samlinger med skriftlige kilder, og det meste du finner der er tilgjengelig for alle. I arkivene finnes en rekke kilder som kan brukes til å finne ut mer om fortida. Slike kilder kan være :

 

Historiske kilder gir kunnskap og liv til det som har skjedd tidligere, men husk at arkiv er samlinger av dokumenter opprettet med en hensikt og i en sammenheng. De gir derfor ikke nøytral informasjon. Vær alltid kritisk til det som står og sjekk med annen informasjon du har. Flere kilder gir et mer troverdig bilde. Førstehåndskilder er ofte mer troverdige enn andrehåndskilder. Hvis vi intervjuer en person som var med på en hendelse, snakker vi om en førstehåndskilde. Snakker vi med personer som har fått kunnskap om den samme hendelsen fra andre, er det en andrehåndskilde. Dette har betydning for kildekritikken av kilden, noe har kanskje forsvunnet på veien. Eller kanskje kilden er preget av den som overleverer hendelsen (Bergkvist, 2015).
nbsp; 

Vil du vite mer om hvordan man kan bruke historiske kilder når man vil skape en fortelling, kan du lese et intervju med historiker Johanne Bergkvist her.


Visste du at i byarkivet i Oslo finnes det mange spor etter de reisendes liv og virke.



Samme år som fattiglovene av 1845 ble vedtatt, ble det gjennomført en nasjonal folketelling. Den står som et veiskille i forståelsen av de norske minoritetene, med egne rubrikker for samer og kvener. Omstreifere og fanter, skulle registreres særskilt, men ikke medregnes i folketallet. Den såkalte Fantefortegnelsen omfattet 700 personer og inneholdt korte opplysninger om hver enkelt. Dette var nyttig for lensmenn og embetsmenn, og gjorde at de reisende nå lett kunne spores opp. Dette medførte at enkeltpersoner og hele slekter fikk et negativt merke på seg. I den første «fantetellingen» i 1845 ble det registrert 1145 personer fordelt på 223 følger. I 1855 oppgav Eilert Sundt et tall på 739 personer, som høyst sannsynlig var feil.
 

Som barn ble både Adolf Fredrik og kona Anne Marie begge registrert i de ulike tellingene av reisende. 1859 ble Adolf Fredrik og søsteren satt bort av staten, han til pleieforeldre og hun på oppdragelsesanstalt. Eilert Sundt har skrevet om Adolf Fredrik og søsteren i sin beretning om fantefolket fra 1859 (Duri Drom).

Godin 3

Kilde: Eilert Sundt, Fortsat Beretning om Fantefolket, Christiania; Abelsted, 1859, side 178-179, nummer 74 (159), Skien.Teksten er forkortet og noe bearbeidet av Oslo byarkiv.

Eilert Sundt (1817–1875) var samfunnsforsker og prest med statsstipend 1848–1869 for å studere de reisende.

Eilert Sundt (1817–1875) var samfunnsforsker og prest med statsstipend 1848–1869 for å studere de reisende.

 

Både den generelle samfunnsutviklingen og folketellingen i 1845 ble viktige utgangspunkter for samfunns- og kulturforskeren Eilert Sundt, den første i Norge som forsøkte å ta opp studiet av romanifolket/tatere på vitenskapelig basis. «Fanten» hadde ifølge Sundt flere kjennetegn. Han hadde mørkere hud og hår enn nordmenn, var hedning og levde i et hemmelig samfunn for seg. Og sist, men ikke minst, «fanten» streifet omkring og manglet et hjem. Etter studier og reiser i andre halvdel av 1840-årene utgav Sundt sin første Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge (1850).

 
 
 

Eilert sundt fan Eilert Sundts bøker kan leses på Nasjonalbibliotekets hjemmesider

Foto Torpe-brødrene (tre av sønnene, mest sannsynlig Godin til høyre)

Foto Torpe-brødrene (tre av sønnene, mest sannsynlig Godin til høyre)

Familien bodde mange år i byen i forskjellige leiegårder. Samtidig fortsatte de å reise rundt med byen som base.
 
I 1904 står det i Fattigforstanderens dagbok for Kampen og Vålerenga at familien hadde bodd i Opplandsgaten de siste tre månedene etter å ha bodd i Totengata i samme bydel før dette. Likevel står det at «Slidre-Fredrik» var «Stadig omreisende» og tilhørende statskassen, noe som betydde at han ikke hadde opparbeidet hjemstavn i byen. Videre finner vi at «Slidre-Fredrik» fikk støtte til legehjelp. Her er det oppført opplysninger om hans foreldre og hans liv. I folketellingen fra 1905 bodde Adolf Fredrik Nicolaisen Bodin og kona Anne Marie på Grønland.
 

Da sønnen Gido Hjalmar ble konfirmert 1909, står det om moren, som var blitt enke året før, at hun var på vei til å bli bofast. Hovedstaden hadde da vært base for omreisende handel og håndverk i mange år.

 


Fattigvesenet, hjemstavnsforhør 1925 Anne Marie
I et hjemstavnsforhør i Fattigvesenet fra 1925 finner vi «Torpe-Maja» igjen, nå etter 13 år på vandring. Hun hadde vært enke i nesten 20 år og reiste rundt med en ny mann. Siste bosted var en båt i Akerselva, en taterjagt som båten kalles i kilden.
 
Hjemstavnsforhørene skulle avklare hvor en person hadde hjemstavn, det vil si hvilken hjemkommune som regningen for fattigstøtten skulle sendes til. For reisende var det ofte staten som tok betalingen fordi de manglet hjemstavn. Torpe-Maja bodde i Oslo da hun ble syk, sykehusoppholdet ble ikke betalt av Oslo kommune, men av statskassen.

Fantejagt RaÌŠdhusgaten 1-3 1904 OH486 (2)Foto: Oslo museum. Fantejagt, Rådhusgaten 1-3. 1904

Transkribert utdrag av hjemstavnsforhør med Anne Marie Fredriksen – 1925

Ugift kvinde Anne Marie Fredriksen, indlagt 29/5-25 i Byens Sygehus, avdeling VIII fra Uelandsgt. 65 I som lidende av [det sin] med anfald av sterke mavesmerter. Angjeldende kan ingen forklaring gi om sine forældre utenom at disse var omstreifere og døde mens angjeldende var barn. Hun mener at hun er født 7/9 1847, men kan ikke angi sted eller om hun er døpt og konfirmert. Hun er ugift og forklarer at ha fartet omkring som omstreifer fra barnsben av. Opholdt sig her i lang tid for mange aar siden, men hvor de siste mange aar atter stadig flakket omkring som omstreifer den siste tid paa en taterjagt sammen med en omstreifer Einar Engebretsen. Kom her til havnen i februar dette aar. Hun blev da syk og kom til sin søn Andreas Fredriksen, Uelandsgt. 65 I, fra hvilket sted hun den 29/5 dette aar blev indlagt i Byens Sygehus, avdeling VIII. Ikke sykeforsikret. I herværende Folkeregister er angjeldende indført som født 3/12 1853 i Tønsberg. Statsborgerforhold ikke anført, men bodd her fra 1/2 1907 til 10/2 1912, da flyttet til Skien. Overnævnte søn kan kun forklare at han mener det foran anførte er rigtig, morens fødselsdato kjender han ikke og heller ikke hendes slægt, samt at hun ikke har havt nogen tilhold her siden 1912.

Statskassen §17» Kilde: Fattigvesenet, Forhørsprotokoll (Hjemstavnsundersøkelser) 164, 30/10 1924 – 9/1 1926, Side 204. Avskriften er noe bearbeidet av Oslo byarkiv.


HJEMSTAVN – RETTEN TIL Å BO Fattiglovene påla kommunene å forsørge syke og sengeliggende fattige og barn under 15 år. Ofte var det sykehusopphold, medisiner, mat og husleie som ble dekket. Støtten skulle være billigst mulig og ble betalt av den kommunen der en person hadde hjemstavn. For å få hjemstavn i en kommune måtte man bo der sammen hengende i to år, for utlendinger og for reisende som slo seg ned, i fem år. Uten hjemstavn kunne man bli uttransportert av landet eller til hjemstavnskommunen. Mangelen på hjemstavn gjorde at mange reisende var avhengige av bosetting gjennom Norsk misjon blant hjemløse for å få lov til å kjøpe hus i en kommune.

Kristiania- og Aker fattigvesens arkiv fra perioden 1832-1930 Arkivet etter Fattigvesenet i Oslo er på Unescos liste over norsk verneverdig dokumentarv. Her finnes unik samfunnsdokumentasjon med omkring 200 000 personforhør fra årene 1878–1930.

Deler av arkivet kan leses digitalt.

Gransk kildene om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja.

 

  • Hva kan du lese ut av disse kildene?
  • Hva sier kilden noe om, og hva sier kilden ikke noe om?
  • Hva er formålet med kildene?
  • Hva kan du lese ut av hjemstavnsforhøret med Torpe-Maja?
  • Hvorfor fikk så mange reisende ikke hjemstavn?
  • Hvilke konsekvenser tror du det fikk for folkegruppen?
  • På bakgrunn av bildene, hvordan tror du menneskene på bildene hadde det?
  • Når ble Torpe-Maja født?
  • Se nøye på fattigvesenets protokoll (du må kanskje forstørre bildet). Kan du finne ut når Adolf Fredrik ble født?

 

Vi må også tenke over at kilder ikke alltid er til å stole på. Det er derfor viktig å spørre om kildens troverdighet. Kan vi stole på at det kilden forteller oss, er sant?

  • Er disse kildene troverdig? Hvorfor/hvorfor ikke?
  • Hva slags andre opplysninger kan du lese ut av disse kildene?

 

Skriveoppgave
Finn ut så mye du kan om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja. Ta utgangspunkt i kildene du finner her (eller utskrifter du har fått fra læreren). Du kan også søke etter annet materiale som kan gi mer innsikt i romanifolket/taternes liv på 18-1900-tallet.
Gransk tekstene med et kildekritisk blikk.
 

Du skal nå skape en fortelling om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja. En historisk fortelling bygger på historisk kildemateriale, men for å skape den rette stemningen til sjangeren, må du bruke kreativitet og kanskje legge til opplysninger som ikke er bekreftet.
 

Tips

tumblr_inline_nd2bfxKTyL1r4vazeForfatteren, Aina Basso, har skrevet flere historiske romaner bl.a. om romanifolket/taterne. I romanen Finne ly har hun latt seg inspirere av fantefortegnelsen av 1862. I registeret fant hun nummer 267, Hanna Fredriksdatter. I boka har Basso spunnet videre på det hun fant i registeret, og gjennom Hanna har hun gitt romanifolket/taterne en historie. Hun gjør grundig research før hun går i gang med skrivingen. Hun har en egen blogg og i en artikkel som heter Frå fakta til fiksjon, forteller Aina Basso om hvordan hun går fram og benytter historiske kilder for å skape en narrativ fortelling om romanifolket/taterne. Romanutdraget fra romanen Finne ly kan, sammen med bloggen, være nyttig inspirasjon for elevene før de starter å skrive sin egen tekst. Bloggen kan du lese her. Her finner du et utdrag fra boka.


 
 

Kilder

Arkivverket
Bergkvist, J. (2015, desember). (N. Tone Evensen, Intervjuer)
Fattigvesenets dagbok . (1904).
Kommunal folketelling . (1905). Oslo byarkiv.
Statskassen §17» Kilde: Fattigvesenet, Forhørsprotokoll (Hjemstavnsundersøkelser) 164, 30/10 1924 – 9/1 1926, Side 204. Avskriften er noe bearbeidet av Oslo byarkiv..
Sundt, E. (1859). Fantefortegnelsen. (Teksten er forkortet og noe bearbeidet av Oslo byarkiv). Fortsat Beretning om Fantefolket,, side 178-179, nummer 74 (159),. Skien: Christiania; Abelsted.
Vigardt og Bergkvist. (2015). Romanimanus ando baro foro – de reisende i byen. Disputten, 22, ss. 4-9.
Vigardt, K. S. (2012). de reisende i byen, Romanimanus ando baro foro. Tobias, ss. 71-82. Hentet fra https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/pdf_arkiv/Tobias2012-1.pdf
Vigardt, K. S. (2015). Romanius ando baro foro – De reisende i byen. Duri Drom, 22-27.ele