Til læreren

Til læreren

Stolt av å tilhøre romanifolket/taterne

 
 

Samfunnsfag etter 10 trinn samfunnskunnskap
gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn

Filosofi og etikk
reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt


• Elevene skal ha kjennskap til romanifolket/taterne og deres situasjon i dag.
• Elevene skal lære begreper som identitet, kultur og tradisjoner og ta disse i bruk i samtale med medelever
• Elevene skal uttrykke og begrunne egne tanker og meninger
• Elevene skal lytte til andres synspunkter og møte disse med respekt
• Elevene skal sammen reflektere over hvordan språk, kultur og tradisjoner påvirker egen og andres identitet.
• Elevene skal diskutere hvordan kulturelle og språklige variasjoner gir muligheter og utfordringer i samfunnet.

Stolt av å tilhøre romanifolket

TEKST: JOHANNE BERGKVIST OG KAI-SAMUEL VIGARDT

Kulturen vil overleve selv om vi er et halvveis utrydda folk. Jeg er stolt av å tilhøre
romanifolket og vil at barna mine skal være stolte av hvilket folk de kommer fra.
Jeg vil også at de skal ta en utdannelse. Det er viktig, jeg tror ikke man kommer
seg fram i livet i dag uten det. Det sier 23 år gamle Linea Gustavsen-Lindberg som
vi møter en kveld mellom barnestell og lekselsesing.

15658_203539123141109_1228463447_n


 
 
 
 
 
 
 
 

– Hva betyr det for deg å være reisende?
Jeg er veldig stolt av det, men det betyr vel egentlig ikke så mye. En person er like mye verdt uansett hvem man er.

– Hva kaller du deg?
Utad kaller jeg meg reisende eller tater, men jeg vil ikke at noen buroar, de som ikke er reisende, skal kalle meg tater. Jeg synes det er et stygt ord. Jeg sier ikke neger til en person fra Afrika. For meg blir det det samme. Men jeg sier tater når jeg skal forklare hva vi er. Til andre reisende sier jeg vandri.

– Reiser du og familien din?
Vi gjorde det da jeg vokste opp, da reiste vi med campingvogn og bil om sommeren og bodde på campingplasser. Mange reiser ut etter at snøen har forsvunnet og noen ganger før skolen er over. Men mamma var streng på å ikke ta meg fri for tidlig, hun syntes det var viktig at jeg fikk gå på skolen. Familien min arbeidet med handel og håndverk og da jeg var mindre var reisingen en naturlig del av vår levevei. I dag går jeg på videregående skole, og da kan vi ikke bare dra av gårde, selv om vi bor endel i campingvogn om sommeren.

– Hva utdanner du deg til?
Jeg går på design og håndverk. Jeg er opptatt av å se bra ut, av klær, negler og av mote. Jeg har alltid likt klær og mamma er glad i klær. Vi reisende er opptatt av å synes i terrenget. Jo mere det glitrer, jo bedre. More is less!
Det er litt tøft å gå på skolen, jeg hadde ikke taklet det før, da slet jeg mye med tålmodigheten. Nå går det fint selv om jeg har mann og to små barn.

– Bruker du romanispråket?
Ja, hver dag. Jeg har til og med begynt å rota – snakke romanispråket – med folk i klassen. Jeg bruker språket i hverdagen og tenker ikke over det. Vi brukte språket mye hjemme da jeg vokste opp, mamma, pappa, besteforeldrene mine
og oldeforeldrene mine snakket det mye, så jeg har vel fått det inn med morsmelken.

 

– Hva slags slekt er du fra?
Jeg er Ros, Hartmann og Trondhjemmer. Jeg er av en svensk slekt som heter Hedenberg, og er etterkommer av knivkongen Johan Fredrik Hedenberg. «Stor-Johan», Karl Johan Fredriksen var også en av mine forfedre. Slektstilhørighet er viktig og det er ikke noe man gjør narr av. Møter jeg reisende jeg ikke kjenner, spør jeg alltid hvem foreldrene eller besteforeldrene deres er for å vite hvem de er.

– Hva synes du er viktig med den reisende kulturen?
Språket, og oppdragelsen er viktig. Man svarer ikke voksne folk, tilsnakker ikke voksne folk uten at de synes det er greit og man reiser seg for eldre. Respekt er viktig i vår kultur. Jeg får alltid spørsmål om hvor vi kommer fra, selv om man er hvit som snø, fordi vi oppfører oss annerledes. Vi er mer utagerende med klær, hår og smykker og oppdragelsen er veldig streng. Den er strengere for jenter enn gutter, vi jenter må hjelpe til hjemme fra vi er ganske unge. Det er skarpe kjønnsskiller, men så klart er det greit at jeg tar utdanning og skal ut og jobbe. Vi lever på 2000-tallet!


Linea er en av flere som har
blitt intervjuet i dokumentasjonsprosjektet Romanimanus rakrar avri. Dette er en del av Kai-Samuel Vigardts privatarkiv i Oslo byarkiv.


Nasjonale minoriteter er i en minoritetssituasjon i det norske samfunnet, og spørsmålsstillinger rundt identitet kan relateres til det å være i mindretall og til situasjonen for de nasjonale minoritetene.

Språk har en særlig betydning som middel for å bekrefte felles sosial tilhørighet og som symbol på egen identitet. Språk og identitet er med andre ord nært knyttet sammen, noe som ofte blir tydelig i situasjoner hvor minoriteters identitet og kultur oppleves som truet.

Linea snakker romani hver dag, hun bruker det også sammen med klassekamerater på skolen.

Når en annen ung kvinne blir spurt hva som er det viktigste for henne med det å være romani i dag, svarer hun: «Å være en del av en minoritet, ha et eget språk, kulturen og det fellesskapet dette gir

I filmen Identitet snakker også ungdommene om hvor viktig språket kan være for ens egen identitetsfølelse.

Ord Linea bruker mye:
bulet – kosenavn på folk, men betyr egentlig rompa eller ræva,
ava – kom
harsta mero – kjære meg/herregud

5 ORD SOM ER FELLS I ROMANISPRÅKET OG MODERNE URDU

Romani Urdu Norsk
bal baal hår
Jakh ankh øye
lolo/td>

laal rød
pani pani vann
tjuro churi kniv

Her kan du lese mer om opphavet til språket romani

 
 

Andre av romani/taterslekt snakker kun språket hjemme og i veldig liten grad. Mange har vært redd for å snakke romani i frykt for å bli gjenkjent som reisende, og flere har opplevd at det har vært forbudt å snakke romani.

  • Har du erfaringer med å snakke flere språk? Hva gjør det med identiteten din?
  • Hvordan ville det føles når det språket du kan aller best og har lært hjemme, blir forbudt, slik det har vært for flere av de nasjonale minoritetene

Hanna i Kristiania sommar/haust 1848

Regnet pikkar mot ruta og senga duvar og båten duvar i elva. Vi ligg under det vesle overbygget.
Eg, Anders og Hans, grå demring over dei små husa på Vaterland, regnet som fell stilt over forstaden. Det er Hans som eig båten. Reiser rundt med han, så langt oppover Akerselva han kjem, før fossen og mølla stoppar ferda, og utover fjorden, mellom øyene, der han kan legge seg til og drage garn. Eg vaknar alltid av den første morgonskramlinga, blir ikkje van med lydane, luktene, menneska. Dei er så mange samla på ein stad. Dei rike romsleg i hus og hagar på eine sida av byen, dei fattige her, på den andre, tett i tett, i små, skeive hus. Det var Anders som ville hit. Sjølv hadde eg ikkje lyst. Ville heller reise som vi pla, langs landevegane, freiste unngå byar og bygder med arge fantefutar som jaga oss vidare med blykuler i piskesnerten. Tenkte slik mor hadde lært meg å tenke. Men no er eg her, og inga mor er her for å passe på. Dei har byrja følge meir med på oss dei seinaste åra. Held ikkje å sjå gyldig reisepass lenger, dei vil vite kor vi kjem frå, og kor vi fer.

gammel by
 
 

For nokre år sidan ville prestane telje oss og skrive oss inn i manntal, dei spurde og grov om skyldfolk og giftarmål, om kva følge vi kom frå, om vi hadde ungar og om ungane våre var ekte eller uekte, kva for slags tøv det no er. Det er jo eg og Anders. Vi har lodderingar i ekte gull, sjølv om vi ikkje er gifte i noka kyrkje, og hadde vi hatt ungar, ville dei vore like ekte som andre sine er. Men Anders vil freiste lukka i hovudstaden, vil sjå det nye slottet som snart skal innviast, og alle seier det er pengar å tene i Christiania, dei vil han ha ein del av. Han er lei av småslantar her og der langs vegen, no vil han få kloa i dei verkelege pengane.
Aina Basso, Samlaget 2014, Finne ly, tekstutdrag s. 77–78

 
 


OM FINNE LY
Finne ly er ei forteljing frå romanifolkets nære forhistorie.
Handlinga er lagt til Kristiania og Finnskogen i 1849. Hanna rømmer frå tukthuset i Kristiania og søkjer tjeneste hos ein enkemann med to søner langt vekk frå hovudstaden. Karfolket på garden har ikkje mykje til overs for dei som er av reisande slekt, så Hanna må halde tett om opphavet sitt. Den yngste sonen, Johannes, får eit godt auge til henne, men odelsguten står i vegen for forsøket hans på å nærme seg. Fordommar, frykt og sjalusi veks fram, og Hanna må ta stilling til kva tryggleiken er verd om han går på kostnad av hennar eigen fridom.

Hanna i Kristiania vår/sommar 1849
Eg stoggar litt på utsida av tukthusmuren. Blikket søker staden der mor ligg og søv, eg nøler, berre ein augeblink, før eg legg på sprang ut av den stille byen. Bortover Storgata, forbi Mangelsgården. Det er stilt i arbeidsstovene no, alle søv, fattiglemmar, tiggarar og galningar. Eg kryssar elva, fortset over dei grøne løkkene, nordover til byen ligg bak meg, gjennom forstader og gardstun, til skoggrensa. Då eg når skogen, stansar eg. Sliten etter å ha sprunge og gått i det som verkar som ei heil natt, men berre er nokre timar. Eg er ikkje like sterk som eg var før eg hamna på tukthuset, kreftene mine har visna der inne. Eg er svak i beina og tynnare enn eg var, mindre å tære på i dårlege tider. Det er enno nokre timar før nokon vil oppdage at eg er vekke, eg må kome meg så langt vekk som mogleg før bod blir sendt ut om ein rømt tukthusfange. Må berre kvile litt først, berre ein liten blund her i skogen, i ly under store tre.
Aina Basso, Samlaget 2014, Finne ly, tekstutdrag s. 98-99


Også i vår samtid blir forskjellige grupper og personer utsatt for diskriminering og fordommer.
avisklippl

De må gjerne mislike meg, og det kan jeg faktisk forstå at de gjør. Jeg er ikke så glad i de heller. Men de bør ikke synke så dypt at de begynner å hetse min etniske bakgrunn. De vet at jeg kommer fra en taterfamilie, og skjellsordene haglet gjennom hele kampen. Det kom til og med folk ned i utvisningsboksen og slang rasistiske bemerkninger. Slik vil vi ikke ha det i norsk hockey, sier Kristiansen til Fredrikstad blad. Les hele artikkelen og se filmklippet her.

Les intervjuet med Linea og utdraget fra boken Finne ly før du gjør oppgavene under. Se også filmen Identitet.

  • Hva er identitet? Hva er de viktigste sidene ved din identitet?
  • Hvilke likheter og forskjeller er det mellom identiteten din og identiteten til de andre i klassen din?
  • Hvilke likheter og forskjeller er det mellom identiteten din og identiteten til Linea?
  • Hvilke likheter og forskjeller er det mellom den bakgrunnen du er vokst opp i og Lineas bakgrunn? På hvilken måte kan bakgrunnen påvirke vår identitet?

Noen ganger tør vi ikke være den vi er, eller vi velger av ulike årsaker å framstå som en annen person. Hva kan grunnen til det være? Har vi ikke lyst til å være den vi er, eller kan vi ikke?

  • Hva er det veldig viktig for deg at du får være uten å måtte skjule noe?
  • Er du like bra som de andre?
  • Hva gjør det med deg og din identitet når du kalles for ting du ikke liker?
  • Hvorfor skjuler Hanna opphavet sitt?
  • Karoline snakker også om at hun og andre av romanifolket/taterne i dag unngår å fortelle om opphavet sitt. Hva tenker du om det?

  • Skriv en tekst der du drøfter hvordan livet vi er en del av, påvirker hvordan vi velger å vise oss selv til andre.
  • Skriv et brev til Hanna der du reflekterer rundt hvorfor hun skjuler opphavet sitt for å bli godt behandlet.