Skriv en historisk fortelling om kvener/norskfinner i perioden 1850-1950


Samfunnsfag etter 10. trinn. Historie
Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag.

Samfunnsfag etter 10. trinn. Utforskaren
Skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar.

Norsk etter 10. trinn. Skriftlig
Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium.
Integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig.


Ulike kilder

Mange bruker i dag gjerne Google, Wikipedia eller nettbaserte leksikon for å finne informasjon om et emne. Slike kilder kan gi mye nyttig informasjon, men det er også mange andre spennende kilder å ta i bruk når man skal fordype seg i historien.

Brev er en interessant kilde. Noen har kanskje en koffert på loftet med personlige brev, som ofte vil være en fin historisk kilde. Det finnes brevsamlinger over mer kjente personer, blant annet i offentlige arkiver.

Foto: Oslo byarkiv.
Brev er en interessant kilde. Noen har kanskje en koffert på loftet med personlige brev? Det kan være en fin historisk kilde. Det finnes også brevsamlinger fra mer kjente personer, blant annet i offentlige arkiver.

Gå selv til originalkildene Arkiver er samlinger med skriftlige kilder. og det meste du finner der er tilgjengelig for alle. I arkivene finnes en rekke kilder som kan brukes til å finne ut mer om fortida. Slike kilder kan være :

 

Historiske kilder gir kunnskap og liv til det som har skjedd tidligere, men husk at arkiv er samlinger av dokumenter opprettet med en hensikt og i en sammenheng. De gir derfor ikke nøytral informasjon. Vær alltid kritisk til det som står og sjekk med annen informasjon du har. Flere kilder gir et mer troverdig bilde. Førstehåndskilder er ofte mer troverdige enn andrehåndskilder. Hvis vi intervjuer en person som var med på en hendelse, snakker vi om en førstehåndskilde. Snakker vi med personer som har fått kunnskap om den samme hendelsen fra andre, er det en andrehåndskilde. Dette har betydning for kritikken av kilden, noe har kanskje forsvunnet på veien. Eller kanskje kilden er preget av den som overleverer hendelsen.
Kilde: Oslo byarkiv.
 
Vil du vite mer om hvordan man kan bruke historiske kilder når man vil skape en fortelling, kan du lese et intervju med historiker Johanne Bergkvist her.


Statsarkivet i Tromsø oppbevarer mange dokumenter som kan hjelpe oss å forstå kvenenes/norskfinnenes historie

ZYR81G4K

 

Disse begrepene er det nyttig å kunne før du går videre i arbeidet. Jobb gjerne sammen i grupper for å finne gode forklaringer på begrepene.
 
Å spille spill kan være en morsom måte å lære på. Her kan du finne begrepskort som kan brukes når man skal jobbe med disse begrepene. Kortene kan brukes på flere ulike måter.

Pia Lane er språkforsker ved Universitetet i Oslo. Hun har blant annet forsket på kvensk språk og språkets betydning for identiteten. I denne forelesningen gir hun et lite innblikk i kvenene/norskfinnenes historie i Norge; fra sesongvandringer på Nordkalotten via fornorskningspolitikken på 1800- og 1900-tallet fram til i dag. Den legger vekt på hvordan språkpolitikken var en sentral del av fornorskningsprosessen overfor kvenene/norskfinnene. (Se fra 1:17 – 1:49).

Pia Lane snakker også om nye innvandrere og ber oss lære av historien.
Har vi lært av historien?

Her kan du lese mer om kvener/norskfinner

 

Det ble forbudt å snakke samisk og finsk eller kvensk på skolen, og mange opplevde hvor vanskelig det var å ikke kunne snakke norsk i møte med skolen. Foreldrene ønsket at barna skulle lære norsk så godt som mulig, og i tråd med datidens oppfatninger om språklæring, snakket mange foreldre derfor ikke sitt eget språk til barna. Andre igjen var opptatt av at barna skulle lære morsmålet sitt.
 
I arkivet til soknepresten i Alta lnr. 13 finner vi et kvensk/finsk brev fra 1876. Det er fra Petter Posti til soknesprest Frost. Posti ønsker å ta ut sin yngste datter av skolen da hun ikke har hatt fremgang i kvensk lesning eller staving. Han ønsker at hun skal kunne sitt førstespråk godt før hun skal lære norsk. Holmgren oversender Petter Postis brev til sokneprest Frost. I dette brevet gjengir han Postis synspunkter på norsk.
 
I neste fane finner du en avskrift av de to første sidene av O. Holmgrens oversendelsesbrev og brevet som Posti sendte til pastoren etter å ha mottatt svar på klagen. Orginalbrevet fra Posti var skrevet på kvensk. Dere kan lese en norsk oversettelse under eller laste ned og skrive ut dokumentet ved å klikke på den blå knappen.Last ned brevet
 
 

Petter Postis brev til skolen.

Til norsk ved Bjørnar Seppola
 
Her pastor J C Frost,
Bosekop.

Jeg har mottatt Deres brev, som er skrevet 24.januar. Pastoren sier han har lest det brev som jeg har skrevet til lærer Oluf Holmgren om min datter Greta Johanna. Til dette svarer jeg til Pastoren at Greta Johanna gikk på skolen hos Oluf Holmgren helt fra 25 oktober 1876 og ennå ikke lært å stave. Og da min kone snakket med læreren om han ikke kunne ta litt hånd om vår datters staveopplæring, svarte læreren at dersom vi flytter henne over til å lese norsk, da skal hun få hjelp til å lære å stave.
 
Pastoren husker nok hvilken avtale vi hadde. Nemlig at skolens opplæring i kristendom skal for mine barn være på deres eget språk , som er finsk, slik at skolen og jeg arbeider hånd i hånd. Siden min kone har snakket med læreren, og læreren nektet å gjøre sin plikt, har jeg av den grunn tatt min datter ut av skolen og jeg har selv begynt å drive skole hjemme for mitt barn.
 
Pastoren sier at jeg vender meg i mot skolen, men det er ikke sant. Jeg er ikke mot skolen, men jeg tror ikke andre heller ville tålt at barnet ikke får lære noe når det vil lære. Og så skriver pastoren om å være ydmyk (lydhør) over for de menneskelige bestemmelser, men jeg vil være lydhør som enhver annen bare det ikke støter mot troen og en god selvfølelse.
 
Så skriver Pastoren til meg at dersom jeg ikke forbedrer og sender min datter til skolen, så vil han ta i bruk virkemidler. Til dette svarer jeg at dersom skolemannen gjør bedringer i sin ulovlige opptreden overfor barna, så skal nok også jeg gjøre det. Men om ikke skolemannen, i pastorens og mitt nærvær, lover å bedre seg, så vil jeg ta alle mine barn ut av skolen. Så får vi se om der fins virkemidler mot denne lærerens forbrytelser mot barna. Av dem nevner jeg for det første at han nektet barna matpause. Etter at noen foreldre har klaget, så har han nå rettet på dette, men så tok han seg til en skikk at barna ikke får en fristund etter mat og han nekter barna å drikke når de ber om det og så er det forannevnte at han nektet å ta hånd om min datters opplæring når min kone spurte han om det. Og hva mer opprørende er å bemerke er at min andre datter, Kaisa-Marja, to ganger ba læreren om å få gå ut, men han tillot det ikke. Og da jenta ikke våget å gå ut uten lov, gikk det slik at hun ble nødt til å tisse på seg på skolen.
 
Skolen er også mer kald en varm. Slik at barna, av en slik skolemanns opptreden, kan få ulyst og miste kjærligheten til skolen, noe jeg kan bevitne og mange andre foreldre også som forstår seg mer på behandling av barn en denne skolemannen Oluf Holmgren.
 
Og det sier jeg deg Pastor, at om denne Oluf Holmgren er en så stor mann at han ikke vil vite av barnas behov, så er også jeg den mann som er villig til å ta i bruk de nødvendige virkemidler, dersom han ikke beklager og lover bedring i Pastorens og mitt nærvær. Jeg er altså ikke i mot skolen, men mot denne skolemannens upassende oppførsel.
 
Hva mer jeg har å anmerke om Oluf Holmgren snakker jeg med Pastoren om ansikt til ansikt når vi møtes ved kirken, for meg passer det med Pastoren, Holmgren og noen andre til sammen, –(slik slutter side 3,midt i en setning)

Gransk kildene

Bildene over viser Peter Postis orginalbrev til pastor Frost og Holmgrens oversendelsesbrev. I forrige fane er brevet gjengitt på norsk. Under finner du folketellingen av 1875.

1ACF0D67-B8AD-4BDF-9605-51A82EB66413
 
 
 

Oppgaver til kildene

• Hva er formålet med disse kildene?
• Hvem er opphavsmennene til kildene? Hvilken posisjon har disse i samfunnet?
• Hva er det Posti er opptatt av i sitt brev?
• Hvilket språk er originalbrevet fra Petter Posti skrevet på?
• Hva ønsket Petter Posti å formidle til sognepresten?
 

Refleksjonsspørsmål:

• Hvordan tror du det er å lære seg å lese og skrive for første gang på et annet språk enn det du kan best?
• Reflekter over hvordan det ville oppleves om morsmålet ditt var forbudt på skolen, og du bare hadde lov til å snakke et fremmed språk.
 
Gå inn i folketellingen og finn informasjon om Peter Postis familie i 1875
 
• Når er Grethe Johana Pettersdatter Posti født?
• Hvor mange familiemedlemmer bodde i husstanden?
• Hva er Peter Postis yrke?
• Sier folketellingen noe om hvilke språk Grete og Kaisa snakker?
• Hva mer kan du lese ut av opplysningene i folketellingen?
• Hvordan kan vi vite at familien er kvener/norskfinner?
• Hva er formålet med kildene?
 
Refleksjonsspørsmål
Fra før har du kanskje hørt om Finnemantallet og Fanteregisteret
• Hva kan være grunnen til at myndighetene ønsket å registrere ulike grupper gjennom slike tellinger?
• Hva synes du om at vi grupperer mennesker ut fra etnisitet?
• Kjenner du til om dette skjer også i dag?
 
Vi må også tenke over at kilder ikke alltid er til å stole på. Det er derfor viktig å spørre om kildens troverdighet. Kan vi stole på at det kilden forteller oss, er sant?
• Er disse kildene troverdig? Hvorfor/hvorfor ikke?
• Hva slags andre opplysninger kan du lese ut av disse kildene?
 

Finn ut så mye du kan om Peter Posti og hans familie. Ta utgangspunkt i kildene du finner på nettstedet til nasjonale minoriteter (eller utskrifter du har fått fra læreren). Du kan også søke etter mer materiale som kan gi mer innsikt i kvenene/norskfinnenes historie i siste halvdel av 1800-tallet. Gransk tekstene med et kildekritisk blikk. Du skal nå skape en fortelling om Peter Posti eller et av hans barn. En historisk fortelling bygger på historiske kilder, men for å skape den rette stemningen til sjangeren, må du bruke kreativitet og kanskje legge til opplysninger som ikke er bekreftet.

Tips!

Forfatteren, Aina Basso, har skrevet flere historiske romaner, blant annet om romanifolket/tatere. I romanen Finne ly har hun latt seg inspirere av fantefortegnelsen av 1862. I registeret fant hun nummer 267, Hanna Fredriksdatter. Basso har i boka spunnet videre på det hun fant i registeret, og gjennom Hanna har hun gitt liv til en historie om romanifolket/tatere. Hun gjør grundig research før hun går i gang med skrivingen. Aina Basso har en egen blogg og i denne artikkelen; Frå fakta til fiksjon forteller hun om hvordan hun går fram når hun skal skrive en historisk roman. Romanutdraget fra romanen Finne ly, sammen med bloggen, kan være nyttig inspirasjon for elevene før de starter å skrive sin egen tekst. Bloggen kan du lese her.
I opplegget Stolt av å tilhøre romanifolket, finner du et utdrag fra boka.


 

Kilder

Bergkvist, J. (2015). Roman om romanifolket. Duri Drom, 18-19.
Brev fra Peter Posti (1876). (oversatt av Seppola,B ) Tromsø: Statsarkivet .
Folketelling (1875). Hentet fra Arkivverket. Digitalarkivet
 

Kilder til ordforklaringer

Dahl, Ø., & Befring, E. (2016, 06 09). Fordommer. Hentet fra NDLA: http://ndla.no/nb/node/52885
Gaski, H. (2009, 02 14). fornorsking. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/fornorsking
Ikdahl, I. (2016, 04 07). Diskriminering. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/diskriminering
Wæhle, E. (2014, 10 30). Assimilering. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/assimilering
 

Takk!

Vi vil gjerne takke Bjørnar Seppola; Kvenlandsforbundet, Trygg Jakola; Norske Kveners Forbund, Marianna Juujärvi; Norsk-Finsk forbund for nyttige innspill til oppleggene. Vi vil særlig takke Bjørnar Seppola for å ha oversatt dokumenter til norsk.