Språk og holdninger. Vi har alle et ansvar.

Hva kan vi gjøre for å motvirke diskriminerende holdninger? Les om jødiske ungdommers erfaringer og diskuter.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

Samfunnsfag etter 10. trinn

– gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme

Norsk etter 10. trinn

– drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende
– delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon

  • Arbeid med sentrale begreper som holdninger, fordommer og diskriminering.
  • Drøft hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende med utgangspunkt i stemmer fra jødiske ungdommer i dag.
  • Diskuter hva vi kan gjøre for å motarbeide fordommer og rasisme.

Aktuelle begreper

Nasjonal minoritet
Holdninger
Fordommer
Rasisme
Diskriminering
Menneskeverd
Antisemittisme
Umenneskeliggjøring

 

Se filmen Diskriminering

I filmen samtaler ungdommer fra våre nasjonale minoriteter om begreper som fordommer og diskriminering, og det trekkes fram eksempler på hvordan nasjonale minoriteter har blitt diskriminert i Norge opp gjennom historien. Før dere ser filmen, er det viktig at dere vet hva en nasjonal minoritet er, og hvilke nasjonale minoriteter vi har i Norge.

Gå til filmen Diskriminering her
Diskriminering 2

Spill begrepsspill

Klassen deles inn i grupper. Hver gruppe får ett sett med begrepskort. Den som begynner, trekker et kort med et begrep og en forklaring. Eleven skal prøve å forklare ordet for de andre på gruppa uten å bruke selve ordet. De andre gjetter hvilket ord som står på kortet.
Last ned begrepskort her
Last ned liste med ordforklaringer her



Foto: Davidstjerna. Synagogen i Oslo

Reflekter

1. Hva er et skjellsord?
2. Har du opplevd at andre har brukt skjellsord mot deg?
Hvordan opplevde du i tilfelle det?

Les tekstene og diskuter

Elevstemme
Ei jente på videregående som er den eneste jødiske eleven på sin skole, forteller at hun opplever at medelever bruker «jøde» som skjellsord og forteller jødevitser:

Jeg blir såret av begge deler, men sier ingenting. En dag hadde vi en vikarlærer i historie. Temaet var annen verdenskrig og Holocaust. Så sa han at han visste at «jøde» ble brukt som skjellsord i dagens skole. Han sa at om noen i klassen brukte det, så skulle de vite at det var krenkende selv om man mente det som tull. Han sa også at nazistene begynte med å si stygge ting om jøder og endte med å drepe dem.

Etter timen spurte venninnen om hun syntes det var sårende når de brukte «jøde» sånn uten å tenke over det. Dette svaret hun ja til. Venninnen ville be de andre holde opp å misbruke ordet «jøde». Den jødiske jenta sier:

Jeg sa ja, men trodde ikke det ville endre noe. Nå er det gått to måneder og ingen i klassen har brukt ordet «jøde» som skjellsord siden. Hvorfor har ingen lærere sagt dette før?

Anonym elev (Kunnskapsdepartementet, 2011:16)

Diskuter:
1. Mange bruker krenkende skjellsord og sier at de ikke mener noe vondt med det. Synes dere det er greit? Hvorfor/hvorfor ikke?
2. Tenk over om du selv bruker noen skjellsord. Hvordan tror du disse ordene kan oppfattes av andre elever på skolen?
3. Hva er det som bør avgjøre om et ord er greit å bruke eller ikke?

 

Hatprat

Anne Birgitta Nilsen har forsket på hatefull språkbruk overfor ulike grupper mennesker og skrevet boka Hatprat. Hun definerer hatprat på følgende måte:

en form for språkbruk som kan forsterke og skape negative følelser, holdninger og oppfatninger overfor en gruppe mennesker eller et individ. Språkbruken kan redusere folks verdi som menneske og på den måten være et angrep på deres verdighet. I sin ytterste konsekvens kan hatprat inspirere og motivere til hatkriminalitet og terrorisme (…)
(Nilsen 2014:5).

Diskuter:
1. Hvordan definerer Nilsen «hatprat»?
2. Hvor går grensen mellom skjellsord og hatprat?
3. Hva tror dere Nilsen mener med at hatprat i sin ytterste konsekvens kan motivere til hatkriminalitet og terrorisme?

 

Jødiske veivisere

Les teksten «Hvis ikke Holocaust drepte jødehatet, hva kan drepe det da?» (Trolle & Lereng, 2016)

Spørsmål til diskusjon:
1. Hva tror dere menes med tittelen «Hvis ikke Holocaust drepte jødehatet, hva kan drepe det da?»
2. Rachel Mizrachi (20) og Yuval Regev (19) har opplevd å bli hetset fordi de er jøder. Hvordan ville dere ha reagert hvis dere hadde opplevd lignende?
3. Hvilke fordommer har ungdommene i teksten blitt møtt med fordi de er jøder?
4. Finner dere eksempler på hatprat i teksten? I så fall hva?
5. Både Rachel og Yuval har opplevd at «jøde» har blitt brukt som skjellsord mot dem. Hvordan reagerer de på dette?
6. Rachel Mizrachi turte aldri å fortelle lærerne om jødehetsen hun opplevde på skolen. Hva tror dere var årsaken til det?
7. Yuval tror at antisemittismen i Norge i dag ikke kommer av at Norge er et jødehatende land, men av at det er såpass få jøder i landet. Hva mener han med det?
8. Rachel forteller at spesielt muslimer har kommet opp til henne etter at hun har holdt foredrag og sagt «jeg ante ikke vi hadde det så likt». Hva tror dere de har ment med det?

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

 

Les, se filmklipp og diskuter

21. februar 2015 dannet 1300 mennesker «fredens ring» rundt synagogen i Oslo. Initiativet kom fra en liten gruppe muslimske ungdommer etter at en ung jødisk mann ble skutt og drept utenfor synagogen i København. Se filmklippene og les teksten før dere diskuterer:

Diskuter:
1. Hvorfor tror dere Hajrah Arshad og de andre muslimske ungdommene tok initiativet til dette arrangementet?
2. Denne hendelsen har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Hva tror dere er årsaken til det?
3. De to jødiske talerne i denne avissaken snakker om at denne hendelsen har gitt håp for framtiden. Hva tror dere de mener med det?

Hva kan vi gjøre på vår skole?

Forskere tror man kan redusere fordommer gjennom kontakt. Skal dette virke, må kontakten være likeverdig og meningsfull og foregå over et lengre tidsrom. For kort kontaktperiode kan resultere i bekreftelse av fordommen og dermed forsterke den (Store norske leksikon, 2013).

Oppgaver
1. For å kunne bekjempe sine egne fordommer, må man først innrømme at man har dem. Tenk over om du har noen fordommer mot noen grupper mennesker. Dette trenger du ikke dele med noen andre.
2. Tenk over hva du som enkeltperson kan gjøre for å motvirke fordommer og rasisme.
3. Del det du kom fram til i spørsmål 2 med en medelev.
4. Gå sammen i grupper. Hver gruppe foreslår minst ett tiltak som skal motvirke fordommer og rasisme på skolen.
5. Alle gruppene presenterer sine forslag til tiltak.
6. Klassen diskuterer seg fram til hva som er det beste tiltaket og bestemmer seg for å gjennomføre det på skolen.

 

 Last ned opplegget som PDF her 

 

Kilder:

Kunnskapsdepartementet. (2011). Det kan skje igjen: Rapport fra Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe om antisemittisme og rasisme i skolen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Nilsen, A. B. (2014). Hatprat. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Store norske leksikon. (2013, 11 17). Fordom – psykologi. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/fordom%2Fpsykologi

Trolle, A., & Lereng, A. (2016, 04 20). Hvis ikke Holocaust drepte jødehatet, hva kan drepe det da? Aftenposten.

 

Kilder ordforklaringer
Bolstad, T og Paulsen, T. (2010, 24 08) Holdninger: Hentet fra NDLA http://ndla.no/nb/node/25440?fag=8

Dahl, Ø., & Befring, E. (2016, 06 09). Fordommer. Hentet fra NDLA : http://ndla.no/nb/node/52885

Folkemord.no. (2016, 06 09). Umenneskeliggjøring. Hentet fra Folkemord.no : http://www.folkemord.no/Om_folkemord/Folkemord/5196

Grønlid, G. N., & Hårberg, G. B. (2016, 06 09). Hva er rasisme? Hentet fra NDLA: http://ndla.no/nb/node/2814

Ikdahl, I. (2016, 04 07). diskriminering. Hentet fra Store norske leksikon : https://snl.no/diskriminering

Røde Kors. (2016, 06 09). Menneskeverd. Hentet fra Rødekors.no: https://www.rodekors.no/vart-arbeid/folkerett/nkr/kap-1-menneskeverd/

SNL, & Simonsen, K. (2015, 04 29). antisemittisme. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/antisemittisme

Utdanningsdirektoratet (2014) Nasjonale minoriteter: Hentet fra https://www.udir.no/globalassets/filer/laringsmiljo/nasjonale-minoriteter/nasjonale_minoriteter_udir.pdf